HOY

I dag har jeg vært tilstede. Det finnes dager der jeg får til å være helt og holdent der jeg er og ikke i fortid, fremtid eller i drømmer. De øyeblikkene er de beste. I tillegg er jeg helt på min egen hjemmebane igjen og da spiller det ingen rolle om andre damer har sprettromper, Armani briller eller tre pupper. Da er det powerbetty som gir faen. I dag var det Bernt som hadde kjent at vi ikke var helt velkommen blandt noen solsenger ved bassenget, og jeg la ikke merke til det. Herlig, du! Egentlig tror jeg folk bryr seg veldig lite om hva andre holder på med. Ihvertfall gir jeg faen i andres opplegg, men jeg er veldig var for trykk. Dvs. folk som er tung eller trykker “ikke deler, men bruker stillhet som makt etc.”Bernt snakker veldig høyt, særlig hvis han føler at jeg kritiserer han litt sånn halvskjult. Det tåler han ikke. Han kunne like godt hatt en megafon da, for alle hører hva han sier likevel. Når han synes at jeg er vakker, så roper han det også ut. Begge deler gjør meg brydd og det er vel hele meningen. Bernt tåler ikke sånne halvkvelte misfornøydheter eller fornøydhetskrav. Han mener vi alle er ansvarlig for vår egen lykke. Og det hele skal deles tydelig. Han forstår liksom ikke sånne “snakke med blikk” greier. Godt er det.

Vi flyttet oss fra ene bassengstedet til et nytt. Mor, far og sønn (Italienere) lå ved siden av oss på det nye stedet. Noen ganger kan jeg imponere meg sjøl med min frimodighet. Jeg har hatt to lange samtaler med italienere uten at de kunne et ord engelsk og min italiensk begrenser seg til: Torino, ski, Est, vino, tinto, bella. Likevel fikk jeg sagt at hvis deres handicappete sønn ville bade, så var jeg mere enn behjelpelig med det. Jeg fikk sagt at jeg er skikkelig fornøyd med ferie baggen min. Den kjøpte jeg på Smartklubb. Det er en ryggsekk, hvor nederste delen er kjølebag og øverste delen er gjennomsiktlig stoff. Jeg har kontroll på det jeg har oppi. I hele ferien har jeg alltid hatt isende kaldt vann, eller en kald øl til Bernt eller brus til gutta. Hver kveld heller Bernt vann fra stor dunk (jeg kan ikke ta tunge løft lenger) på små flasker. Disse flaskene legger jeg i fryseren, om morgenen setter jeg de på benken. Etter noen timer glir de ned i frysebaggen og vi har isende kaldt vann hele dagen.

Ellers lurte hun på hvorfor jeg ikke solte meg. Pga manglende språkkunnskaper viste jeg arret der brystet mitt har vært. Og mere trengtes i grunnen ikke: AAA – operation, sa hun. Kvinner i Italia får vel brystkreft de også antar jeg. Og fra kvinne til kvinne, der var vel ikke så mye mere å si. Forresten, så var det kvinnedagen her. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal synes om dagen. Jeg synes at vi kvinner stort sett, i Norge, kan velge fritt. Gjennomsnittskvinner i Norge tjener i snitt mindre enn menn, men har dette med kjønn å gjøre eller har det med yrkesvalg å gjøre? Det finnes kvinner i andre land som har langt mindre muligheter enn kvinner i Norge. Hvis vi hadde brukt dagen til fordel for og med fokus på dem, hadde dagen hatt en funksjon. Med all respekt for alle damene som blir banket opp av mannfolkene sine rundt i Norge. Vi kan gjerne ha fokus på valgene disse kvinnene gjør også. Men at vi skal bruke millioner av kroner på å sende sms rundt i hele landet, som bare telenor tjener på, for å gratulere hverandre med at vi er av et kjønn, får jeg ikke helt til å svinge. Enn hvis menn gjorde det samme?

Ruben har lært seg å svømme skikkelig og svømmetrener nå. Vi er 5 aktive personer i vannet. Det å leik seg i vannet er en kul ting, men svømmetrene er egentlig like kjedelig som å jogge. Jeg kan like intervall trening i vannet og kjører endel beinspark lengder. Men utover det er vann bare kos egentlig. En egen verden under. Vi har tatt masse undervannsbilder.

På stranden i går kom det en sterkt svaksynt mann med følge dit vi var. Vi er som regel ved en side av stranden, ved en molo. Vi må ha noen steiner rundt oss. Jeg studerte måten de ivaretok hverandre på. De var norske. Han gikk ut i vannet, men snudde og strakte ut hånden etter henne. Hun ropte at dette greier du selv. Jeg greide ikke å dy meg og sa: “Nå har du 10 steg igjen så er du på det tørre. Så telte jeg ned i lag med han og jeg lurte han ikke”. Hun sa tusen takk. Han snudde og gikk ut igjen og badet masse. Vi delte litt om livets erfaringer. Hun sa at han ble mere avhengig av henne enn han behøvde.Han hadde også hatt kreft. Det er utrolig hva du kan få igjen med å gi en liten bit av deg selv. Den svenske (litt for god for oss familien) som vi hadde prøvd å få kontakt med i dagevis på stranden kunne bare ha det så godt. De giddet knapt nok å se på oss. Enda vi hadde barn som bygde sandslott og leikte i strandkanten, så var de voksne bare utilnærmelig. Deres tap, ikke vårt.

Snekkeren som bygde kafe STOLT kom gående med sin kone. Det er en skikk at folk går fra ende til annen på stranden. Betryggende at en så dyktig snekker har andel i Anfi. Han har bygd Dromedar Bakklandet, Norde, Stolt og er nå i gang med å snekre under Moxnæss klinikken. Preben som har funnet på noe spennende der, med matservering. De var nyskjerrig på min historie og han lurte på STOLT sin historie. Jeg gav ham “the elevator pitch” versjonen og sa: Kjøp boken når den kommer ut. Les nøye i kapittel 6. Tragediens forgrind. Eller kapittel 7. Dolket av egne. Så pratet vi om is og øl og litt brystkreft, ja, bare siden han lurte på hvorfor jeg var fullt påkledd.

Det står mange tomme leiligheter her, så presset på ukene kan ikke være dimensjonert på høyde med det selgerne sier. Vi smiler litt av selgerne, fordi vi noen ganger får opplevelsen av at de vil sende en hastesak på oss. Kjøp eller løp, eller løp og kjøp eller hva det var. Vi vet hva vi har og hva vi vil ha og da er det ikke vanskelig å avvise. De får nok god provisjon på salg som gjøres på stedet. Ett er sikkert t uansett så får du det du betaler for her.

Jeg har fundert en del rundt Det Nytter mens jeg har vært her. Jeg har hevdet overfor Bernt at jeg gjorde sikkert Det Nytter for å tekkes de i Selbu. Bernt mener at det er ikke så enkelt. Det Nytter aksjonen 2001, Lillehammer var en flott sak, men for hvem? I dag mener jeg at aksjonen var for å vise fram hvor dyktige fagfolka har vært i feltet RUS. Så lenge jeg var med, var det ikke en kjeft fra tidligere rusmisbrukere som egentlig etterlyste et slikt forum. Tidligere rusmisbrukere har arbeidet så mye med eget liv, egne holdninger, egen evne til å takle hverdagen at de trenger ikke et ex miljø, men å integreres i det vanlige samfunnet. greia var at at organiseringen av Det Nytter kom fra folk som jobber i feltet.

Retten til å hatt en fortid og eie en framtid, ble det sagt. Ingen eier framtiden. men alle kan ta et ansvar for eget liv framover, sier jeg. Jeg tror at hadde det vært et behov for et nettverk for tidligere rusmisbrukere, så hadde dette blitt etablert gjennom Det Nytter. Det har ikke blitt slik. RIO finnes. Det er ikke slik at tidligere rusmisbrukere higer etter aksept i samfunnet. Hvis meningen med Det Nytter var å endre menneskers holdninger til tidligere rusmisbrukere, så er jeg virkelig glad jeg trakk meg. Det er en for stor oppgave i dette livet. Hvis du som tidligere rusmisbruker ikke blir ansatt pga din fortid og har de samme kvalifikasjonene som andre, så skal du enkelt og greit ikke jobbe der.

Hypotese: Exgymnasiaster går ikke rundt og kaller seg exgymnastiaster. Hvorfor ikke? Det har ingen hensikt.

Så lenge egen aksepten blir funnet, så trenger du ikke alle andres. Nei, Det Nytter var for å vise fram hvor flinke de har vært de som har arbeidet med rusmisbrukere. De som har ruset seg, trenger å få slippe “å stå for” fortiden bestandig. Ihvertfall kunne velge om de vil fronte den selv. Bernt har gått på NTNU. Det er omtrent like interessant. Forøvrig så har jeg med i cv`en mitt opphold på kollektiv. Det er vel knapt noen bedriftsledere i landet som har så mange personlighets utviklingskurs som meg. Det å vise at du er et menneske i vekst og endring er et pluss uansett. Riktig nok brukte jeg Det Nytter til å ta et oppgjør med skammen. Skammen over å ha sittet i fengsel, rust meg etc. Det var slik at jeg var aldri rusmisbruker nok. Slekt mente at fordi jeg ikke hadde brukt heroin, så var jeg ikke rusmisbruker. Er det slik at mennesker ikke kan være alkoholikere med mindre de har drukket Vodka eller hjemmebrent? Er det ikke slik at en rusmisbruker er en som har misbrukt rus for å komme unna hverdagen, ansvar og forpliktelser? I allefall så ruste jeg meg fordi livet gjorde så jævla vondt. Det smertet hele tiden. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for meg selv eller med ressursene mine. Det var deilig med flukten rusen gav. Helt til det ble for slitsomt.

Det som er viktig, synes jeg, er hvordan her og nå og de valgene vi gjør i hverdagen for eget og andres liv virker. Det ble det sagt at vi hadde en forpliktelse overfor de som kom etter. Være veivisere for folk som var i tiltak. Akkurat, være noe for andre og ikke for en selv. Helt idiotgreier og tilbake til den gang da, før vi begynte å ruse oss. Skyld og skam hvis vi ikke ville, så fikk de oss til det. Når vi engasjerte oss, fikk vi masse støtte av de “betalte” i feltet. Det var litt sånn: “Enten er du med oss eller så er du mot oss”. Marianne kunne ikke stille av helsemessige årsaker på Det Nytter-aksjonen 2001, hun ble ekskludert av hele kollektivmiljøet av den grunn. Ta den igjen du.

Jeg gleder meg til å skrive bok om løgn, selvbedrag, om statistikk, om å bli skremt til vett. Om skam som klypetang rundt hjertet. Om frigjøring av egne krefter. Om livet. Om oppvekst og betydning. Om opprør og bevegelse. Om reparering og retning. Om trygghet. Om å bli elsket. Om det å tøre å elske. Om barnas rett. Om det jeg har lært av mine barn. Om utdanning. Om løsrivelse fra tragiske relasjoner. Om tragediens forgrind. Om STOLT. Om BBBB. Om MTG. Om kommunen. Om kreft. Om det gode. Om livet. Om veien videre og forventninger. Om takknemlighet.

Der slo de av nattlyset på terassen og gresshoppene stoppet tvert med sine lyder. Naboen har det kjempehyggelig på terassen og jeg savner mine venner i Årdal akkurat nå.

Hasta la vista, Betty


Dronningen er for sin del den samlende kraften i kolonien. Arbeiderne merker det svært raskt dersom hun blir fjernet fra kuben. Etter noen få timer, eller enda mindre, viser de umiskjennelig tegn på dronningløshet. Mennesket og innsektene.