Få Taket På Tiden

Endelig er det hverdag. Jeg elsker hverdagen, struktur, rytme og arbeid. Denne gangen varer hverdagen i en uke, så er det påske. Jeg har ikke hatt hverdag siden før Røros, dvs. i Januar og da dro jeg på stråling hver dag, etter det til lege hver dag med brannsårene jeg fikk av strålingen. Sånn sett så har jeg ikke hatt vanlig hverdag siden i fjor Mai da jeg ble operert for brystkreft. Cellegiften tappet kroppen dag for dag. Først rundt Røros tider snudde det og det begynte da jeg fikk sove igjen om nettene. Året før jeg oppdaget det var jeg sliten hele tiden. Sov etter arbeid. Kom aldri meg helt opp i energi, men tenkte aldri tanken: Kreft. Etterpå skjønner jeg at jeg ikke har lyttet til kroppens signaler. Det var 18.Mai jeg fikk fastslått brystkreft. Jeg hadde oppdaget kulen selv, og kom akkurat i tide. Da hadde jeg gått med det et år. Kreft begynner ikke med en kul. Det begynner med viltvoksende celler, som holder på lenge før det blir en fysisk synlig sak.

Det skulle ha vært mammografi helt ned til de 30 år, for oppdager vi brystkreft, så kan vi leve lenge etterpå. I dag er det mammografi fra de 50 år. Jeg har forresten hørt fra en at en av de tre misfornøyde syntes at det var tåpelig at jeg gikk rundt og tok dette med kreften så positivt. Det hadde nemlig en slektning av henne gjort og han hadde fått tilbakefall etter 2 år. De som tok slikt positivt hadde ikke gått ordentlig inn i det. Herre gud, hva?

Jeg er spent på hvordan tiden min skal prioriteres fram til jul. Det er først NÅ at jeg opplever at jeg har litt fri. Det er først nå jeg har kapasitet til å gjøre mer enn en arbeidsoppgave hjemme i tillegg til lekser med guttene. I dag var jeg på SATS, på STRAM OPP. Helt topp for meg. Det er mitt nivå om dagene. Kroppen er ennå mørbanket innvendig. Brødbakingen holder jeg fast i. Det er en god strukturering av tid. Det er ikke mye å gjøre, men timene må være der og jeg må være i timene. Jeg fryser ned brødene og skal åpne opp for salg en dag. Jeg må bare få litt mer hverdag før jeg gjør det. Brødprosjektet ender nok med at vi må ha ny komfyr og eltemaskin. Begge deler synger på siste verset. For hver dag som går, så blir jeg friskere. Det bobler inni meg av og til. Det er som om kroppen repareres. Det er som å ta tiden og livet tilbake. Og det er jording som nå er påkrevet. Kroppen nekter å gjøre ting den ikke har lyst til lenger. Hvis jeg gjør det, så gjør det fysisk og psykisk vondt.

I dag snakket jeg med trygdekontoret og formidlet at jeg er sykemeldt til mai. Det betyr at jeg må innom rehabiliteringspenger. Jeg sa at jobben min hadde fått beskjed om å skaffe en prosjektleder som kunne være der når jeg kommer tilbake. Det begynner å bli så lenge siden jeg har vært på jobb at det begynner å bli skummelt. Men eksponeringen på jobb er ingenting verd om jeg ikke har alle bitene på plass hjemme. Jeg lurer meg på om jeg begynner å få grønne fingre igjen. Jeg bryr meg plutselig om planter igjen. Det kunne vært en fordel for hagen. Jeg skal mollkose meg i form framover. Jeg skal bli frisk og sterk og kom meg i arbeid. Jeg skal etter jul ha meg en hundreprosent jobb og tjene bedre enn det jeg gjør nå. Livet mitt er for kort til å godta second best. Jeg skal synge i bandet og eksponere når jeg kommer i form. Nå fikk jeg taket på energien igjen. Jeg skal ikke ha ansvar for andre mennesker utenfor dette huset. Jeg trenger å kjøre mitt eget løp nå, hvor det er påkrevet at omgivelsene klarer seg selv.

I dag måtte jeg melde pass til en fortur Bodil hadde invitert meg på. Vi skulle gå til en TT hytte og overnatte før påsken. Bernt må jobbe de første dagene i påskeuken og han skal på hytta med sin mor til helgen. Vi må pakke til nabopåsketuren om kveldene. Guttene gleder seg så de er helt yre til påsketuren. Det gjør jeg og.

I Molde traff jeg Per Larsen i begravelsen. Til jul fikk jeg en diktsamling som han har gitt ut. Lørdagsdikt. Jeg liker godt dette:

Til min elskede.

Ikke vekk meg før du går
(verden er ei mitt gebet)

Ikke vekk meg før du går
(ligger her og er poet)

Ikke vekk meg før du går
(la den døren stå på klem)

Ikke vekk meg før du går
Vekk meg når du kommer hjem!

God kveld, Betty