Påskepause

Jeg baker brød med venstre hånden om dagene. Jeg lot være å bake i går da, søndag. En fridag må til. Guttene tok ut brødene fra ovnen da jeg var på trening, det merkes at de er større på mange måter. Per Kristian fikk snakke litt på NRK Sør-Trøndelag i dag (p1). Han ville det selv- Vi snakket om blåkortsystemet, etter at mitt innlegg stod i avisen i dag.

Jeg har fått masse respons. Folk er enig med meg. Jeg trodde egentlig at jeg var veldig aleine om dette her, men saken er at folk har ikke tenkt så mye igjennom det. NRK hadde vært og intervjuet rektor først. Hun pratet sånn generell greie, som ingen kan være uenig i. Hun mente at elevene på Eberg fikk andre gode tilbakemeldinger, foruten blåkort. Men hun kommer ikke bort i fra at Blåkort er en veldig synlig greie og det skal bestemt oppførsel til for å oppnå det. Samtidig blir elevene fratatt rettigheter. En fra oppvekstkomiteen i bystyret ringte meg. Han var veldig interessert i saken.

Per Kristian sa at blåkort var litt bra og litt dårlig. 4 minutter på radioen er ikke all verden og jeg er litt ut av trening. Men kom heldig ut av det, mente Bernt. Rektor hadde de kjørt for lite. Men en ting bekymrer meg det er at hun ikke ser hvordan noen blir straffet i dette systemet. Så får vi se om leserinnlegget fører med seg noe mer.

For meg er dette dager bare til å holde ut i. Formen er ræva. Jeg måtte steinsove da jeg hadde besøk av Cecilie pia våres. Hun har følgt familien siden hun var liten. Hun hjalp meg å lage middagen, vi pakket påskeegg etterpå. Jeg har kjøpt sjokolade for 600,-kroner i dag, påskeegg til alle tantebarna mine, samt Cecilie og Karen. Lønna kom i dag, og de oppdemte behovene fikk bein å gå på. Det er kjipt å få en lønn som er 2000,- kroner lavere enn husleie her vi bor. Et resultat av en dårlig forhandling jeg gjorde. Men jeg fikk en artig jobb. Men den setningen holder ikke lenger etter kreften, det er sikkert som søren.

I dag har jeg solgt 1 ½ brød. Heidi handlet. Marianne handlet 2. Da har jeg fått inn 180 kroner som er det jeg la ut på første runde med ingredienser. Jeg har ikke annonsert dette noe mer. Det får gå på ryktene i første omgang. Vi har ikke kommet i gang med pakking. Vi har vasket klær, brettet, ryddet rom og kjellerstue. Gunttene er gode på innsats for tiden. Mange ting er integrert, som for eksempel tallerken helt inn i oppvaskemaskinen. Legge klær i skap.

Snart er det full pakke med naboskapet på 7. påsketur. Vi drar til det fantastiske Vålådalstedet, en ½ time fra Åre i Sverige (når jeg kjører). Dvs. ca 3 timer i fra Trondheim. I år er vi 6 familier, kanskje 7. Siste påmeldte vil ha med noen venner og venner må bo på andre steder på anlegget. Så spørs det om de får plass, ved påmelding så seint. De skulle egentlig til Paris, men ble rammet av flystreiken. En nabo familie til er forresten med, men de ønsker å bo for seg selv, og da må de ordne det selv. Jeg har ansvar for booking av Olandergården.

To vennefamilier av Bernt og meg er også med, de har ordnet seg sjøl og skal bo på Dalastugan. Anlegget er svært, består av usannsynlig mange hus og deriblant en gymsal på størrelse med en håndballbane. Eget badstu hus, med hvilerom. Populært. Vannvittig mange løyper, selvsagt og slalomtrekk etc. Det var tidligere et treningsannlegg for svenske skiutøvere, så gikk det dårlig med svenskene i OL 1952 – Oslo. Og treningstedet ble flyttet utenfor Stockholm. Olander sjøl hadde stor betydning for mange skiløpere gjennom tidene. De har et museum på stedet, der har de Hjallis sine skøyter. Den svenske turistforeningen eide stedet da vi stiftet bekjentskap med Vålådalen. Måten jeg fant stedet på var helt tilfeldig. Jeg ringte et tilfeldig nummer i fra Fjell og Vidde. Jeg skulle egentlig ha nummeret til Storulvåen, fordi der har de klatrevegg og er en god åre for utfart i fjellet. Heldigvis fant jeg Vålådalen som jeg har forelsket meg i og hvor vi har vært de siste 7 årene.

Jeg har vært der 3 ganger med jobben min. Ene gangen hadde jeg praksis på ungdomstjenesten og vi dro en ungdomsgjeng og to ledere dit en høstferie. Vakkert da og. Så arrangerte jeg fellesdager for forrige jobb og vi var ca. 30 personer der på 3 dagers seminar. Vellykket. Siste tur var i lag med en gjeng ungdommer fra øya, Morten og meg som ledere. Vi kjørte slalom et par dager.

Som sagt er dette dager jeg bare holder ut. Livet er ganske ålreit bare du holder ut de første 40/50 årene, heter det. Så gåen og bare pga et leserinnlegg. Søndag var jeg også helt pompet og vi dro til sykkelbanen som avtalt. Jeg blir litt redd når jeg er så utmattet. Tankene spinner inn i om det er blitt spredning på kreften og det er nesten ikke til å holde ut. Men innimellom er jeg bedre enn noen sinne, så det er en merkelig tid. Jeg var på Stram Opp trening i dag, helt i min ånd. Armen min er ond. Men hva faen skal jeg gjøre? Hånden er blåst opp igjen. Jeg går med kompresjonsstrømpe på så mye jeg kan, holder armen høyt og hviler. Bernt skal hjelpe meg litt med å få flyt på sirkulasjonen.

Det er i tillegg høytid på gang. Hver høytid får jeg tanker og kjenner gammel ensomhet. Kjenner meg så idiot når jeg som voksen kvinne sitter og savner at noen kunne sendt påskeegg til ungene mine eller spurt om hva de gjorde fremgang i. Men ungene savner det ikke. De har oss som spør, og vi er opptatt av at de skal bli sett og elsket for den de er. I alle fall kjøpte jeg 13 påskeegg i dag og de skal postes rundt i landet. Det er meg en glede.

Kvelden er her. En ny dag ligger å venter på å våkne. Best å møte den så opplagt som mulig. Takk for følge, Betty