Nye løsninger på gamle mønstre

Det er hardt å legge om stil. Jeg tar meg selv i å hele tiden nesten be Bernt om å: ”springe opp etter ditt eller ned etter datt. Kan du legge dette i frysen? Kan du…etc ” Men jeg går selv. Det er ingen grunn til å ikke bevege meg. Det var det før, men ikke nå. Jeg forstår hvor lite bevisst jeg har vært på mine egne møsntre. De bare er der som dårlige vaner. Vaner som er like innøvd som å pusse tennene.

Og nå som jeg har vært på øving hadde det vært så godt å slappe av med et glass vin. Det skal jeg ikke. Det koster å gjøre endringer og skal jeg ha resultat, så er det nettop nå som gjelder. Tåle litt motgang, og holde fast i det jeg har bestemt meg for. I går ble det åpnet en champagne, jeg tok 5 små nippeslurker, for den champissen hadde vi planlagt i 2 år. Jeg hadde bare glemt det.

Mestringsforventning:

Tiltro til egen evne til å gjennomføre en handling. Jo mer mestringsforventning jo mer utholdende innsats.

Jeg er så vanvittig trøtt i kroppen at når jeg mediterer hver dag, sovner jeg etterpå. Så da må Bernt vekke meg etter en ½ time. Meditasjonene er gode, med flere transederinger, men jeg er totalt banket opp innvendig i kroppen. Dette skal ta tid. Jeg må huske på flere ganger om dagen at jeg har lov til å ta hensyn til meg selv. F.eks hvis det ringer på døren, må jeg tenke før jeg åpner: ”Det er lov å takke nei, selv om det er et hyggelig tilbud”. Særlig det å være sosial tærer når jeg er trøtt. Sikkert fordi min rolle har alltid vært å eksponere og bære samtalene.

Hun fysio dama har samme sort energi som meg, jeg tror ikke hun gjør så vanvittig mye. Hun bare har slik POWER i det hun gjør. Og ut av det blir det mye bra prosjekter. I dag sa Sigurd at jeg ser godt ut, så han mente at det var bra jeg sa, at jeg ikke var i god form. I dag har jeg ikke så mange steps. Jeg har stått og sunget i Buran Hus, syklet ned dit og gått litt trapper. Det er her jeg forstår at jeg har vært sjuk og at kiloene ikke slipper så lett taket. Stepdingsen er også blitt borte. Jeg har mistet den av meg, men den er en plass her i huset. I går kjøpte jeg ball til å hoppe på. Logopeden som anbefalte den som en avspenning før konserter. Hoppe sittende og synge skala opp og ned. Det funker veldig bra.

Øvingen var knall bra. To låter oppvarming, så rett på det nye. Kriger og 30 Sølvpenger. Det blir heftig øving i morgen. 30 sølvpenger er en låt til min egen indre kritiker. Den som prøver å holde meg nede. Vi har alle en liten Judas i oss, som forråder oss selv og vil styre.

Så det gjelder å holde fast. John Arvid ligger ut på trampolinen med 3 klassekompisser (som jeg har fått høy stjerne av pga blåkort innlegget mitt i avisen). De spiser godteri og ser film på PSP. Kjøkkendøren står åpen, så nå har varmen trengt inn i våren.

God natt, Betty