Styremøte...

… med meg selv.

It`s my life and I do what I want (don`t push me)
It`s my mind and I think what I want.

The Animals dundrer fra stereoanlegget akkurat nå. Bernt er i storform. Vi har lånt Stein sitt anlegg og det er noe helt annet enn det gamle vårt. Før i dag hørte vi halve Enhjørningen med Dum Dum dundre fra et hus i gaten, men det ble stilt. Sikkert en sønn eller datter, og så en mor eller far. Skjønner? Her i huset er det mor og far som spiller høyest. I sted satt Per Kristian og jeg på trappen i solen og spiste knekkebrød. Da ba han Bernt om å slå av musikken, for det ødela stemningen. Han er i strålende humør og fornøyd med seg selv.

Det er jeg også. Beslutningen er tatt og da kommer styrken frem. Da kommer alt arbeidet jeg har gjort med meg selv til sin rett. Da forvandles slitet til klokskap og visdom i stedet. Når jeg ser meg selv og ivaretar meg selv, blir det ikke så viktig å bli sett av andre heller. Da trenger jeg ikke bekreftelser. Da er den psykologiske treningen min et bevis på at jeg egentlig er i ganske god form psykisk, når jeg anvender det rett for meg selv. I likhet med dem som er i fysisk god form, de har trent de også, og må anvende det rett for å ha nytte av det.

Viktigheten med å gå ned i vekt er temaet. Det er kampen jeg må ta nå. Jeg må bare bli ferdig med å tviholde på kilo som en beskyttelse mot resten av verden.

Jeg tør å lykkes.

I dag har jeg tatt farvel til en stor kropp. En stor kropp som har hjelpt meg å holde ut kreften og behandlingen. Sannheten er at jeg trenger det ikke lenger. Det er litt trist, fordi jeg har greid å like kroppen min til tross for at den nesten er tresifret på vekten.
Bare jeg har hatt klær som har passet, så har jeg bært hvert gram med verdighet stort sett det siste ½ året. Sannheten er at jeg aldri har pyntet meg så mye eller hatt det så fint med stor kropp noen gang. Jeg har følt meg feminin og kraftfull. Men nå skal det bort, og det er vel ikke feminiteten eller det kraftfulle som drar, det er vel bare fettet.

Jeg har tenkt når tankene er tunge at det ikke er noen vits i å få bort kiloene før etter neste mamografi, i tilfelle kreften ikke er borte, for da trenger jeg kiloene igjen. Men nei, jeg tror jo at jeg er frisk. Jeg kjenner at jeg er frisk. Det er et hav av forskjell på denne aprilen og den i fjor.

Det er helsemessig totalt ugunstig med 30 kilo over trivselsvekt. Jeg får ikke til å røre meg slik jeg vil. Når jeg falt på ski var det et helvete å komme seg opp igjen. Det skal ikke være slik. En ting er å innse at jeg blir eldre, og kanskje ikke skal eksponere like hardt fysiske forskjelligheter. Slik som på påskeaften. Da følgte jeg John Arvid og Tor Inge igjennom noen hopp.

Først et hopp de hadde laget, så dundret de inn i skogen og jeg fulgte med. På et hopp var bakken så bratt under at jeg falt skikkelig, og på den samme skinken og samme hoften som dagen før. Tårene spratt og jeg hylte høyt. Bodil og Bernt kom og hjalp meg opp. Først av med skiene, som var nødvendig hver gang fordi den digre kroppen min ikke greide løftete. Så støttet de meg opp. På bunnen av bakken ventet Eivind på meg, så det var bare å stå på videre. På det fallet tenkte jeg at når skal du forstå at du er blitt 42 år Betty og ikke skal hoppe der småguttene hopper nødvendigvis.

Alt til sin tid. Kiloene kommer til å slippe, for nå er jeg klar for det. Så får jeg håpe at våren bringer lykke med seg og ikke flere overraskelser som krever oss. Alt av pakkenellikker etter påskeutflukten ligger på stuegulvet. Deilig med en fridag. Deilig å kunne sitte å se og på kjøkkentv`en og skrive når jeg vil det.

I går tok gatas hardcore gruppe en fest, vi avsluttet kl: 03:30. Det var verd det. Jeg telte timer da jeg voknet og har i hvert fall sovet 5 timer og det er ikke så verst. Det ble en forløsende fyllesnakk mellom 2 karer og en kvinne. Jeg gråt, de lyttet, trøstet og hadde medfølelse, som før. Bare noe hadde forandret seg, meg.

Påskeaften dagen i skibakken ble en herlig dag. Stein og jeg rakk ikke å åpne en øl før gatas gutter, de var før oss. Men vi spratt en box øl hver i taterleiren og byttet på turene i bakken. Nok voksne, nok barn. Jeg fyrte meg opp på en skiheis ansvarlig ung mann. Han var ufin med ungene. Jeg gav beskjed til sjefen på bruket. Det er første gang jeg har brukt navnet mitt til noe der. Han var spakere dagen etter.

Jeg tok bare en badstue tur i år. Jeg er fryktelig glad i badstue, men det er praktisk med to pupper gitt. Jeg gikk med badedrakt og dusjet med den også. Jeg hadde ikke styrke til all tittingen.
Selve påskemiddagen var nydelig. Svenskene vet å lage mange smaker. Prisene er det ingenting å si på. 200,- kroner for voksne. 100 kroner for barn. Men selvsagt det blir litt til sammen uansett når vi er en stor familie. Stein er herlig å ha med på tur. Han er med oss på alle familieoppleggene våre. Men denne gangen lengtet han seg syk etter sin kjæreste.

Farmor er kommet. Guttene koser seg da. Hun er familiens forteller og en klok dame. Det er viktige verdier og historier som overføres i våre møter. Hun har vært aleine på hytten sin i over en uke. Sprekt.

Minner dere på tv programmet i morgen. NRK Ut i naturen KL: 19:30 (skrev feil tidspunkt forrige gang).

http://www.nrk.no/programmer/tv/ut_i_naturen/5615359.html

Ha en god start på en ny uke, Betty