Kreften!

Sykdom knuget
Meg til beinet
Reiv og sleit
Og laget sår
Dype groper
Voldsomt leven
Merket meg
I dette år.

Huden svei
Blodet størknet
Kroppen skreik:
Gi meg fred!
Inni meg
En stemme svarte:
Du skal ennå
Litt mer ned.

Døden talte
Daglig til meg
Jeg er svaret
Helt til sist.
Husker at
Jeg tenkte tanken:
Det er godt
Å være frisk.

Alt på dypet
Gav meg styrke
Tiden jobbet
For mitt vel.
Livets under
Troens styrke
Tenker ofte
For meg selv.

Livet nytes
Nå i stunden
Dype store
Åndedrag.
Hvert et vindpust
Jeg nå kjenner
Sanser livet
Her i dag.

Betty, onsdag formiddag 05.04.06