Klarhet

I mens Trondheim Musikk og Kulturliv spekulerer på hvem som blir den nye råkkesjefen, tørker jeg blod av vår nyoppsatte trampoline. Ruben og to karer hoppet her og albuer krasjer med neser. Jeg fikk umiddelbart samme følelsen som i fjor, av å jobbe i barnehage hjemme. Men det skal jeg ikke ha noe av i år, så her gjelder det å kjøre regler og holde fast i det som blir bestemt.

Sikkerhetsnettet er på plass og salget av brød finansierte 2/3 av det. Nå er det sparing til eltemaskin. Solgte 2 brød i går til Heidi, som er min faste kunde. Hun skulle på hyttetur til Røros i dag, og ta med seg brødet. Så da kan vi si at brødet kommer hjem til sin opprinnelse.

Råkkesjefen må være en råkkebyråkrat og det må være en som kan jobbe. Hvis ikke de velger Egil, nå når de har sjansen, så har de ikke skjønt sitt eget beste. Men det blir vel en av disse media gutta, Bjørge eller Fiskvik. Det er i hvert fall ikke meg, for jeg har ikke vært på intervju. Det er ikke noe som faller meg tungt på hjertet. Jeg har markert hvor jeg synes at jeg hører hjemme, men helst når jeg er helt restituert fra kreften.

Før dette skal jeg kose meg i hagen, trene, meditere, holde fokus på steps og hvile. Det er nærsagt en pussig greie, for før var jeg avhengig av eksponering og bekreftelser fra verden der ute. Nå gir jeg faen og det er deilig. Nå trenger jeg bekreftelsene mine, de som sier at jeg er bra nok. I går traff jeg ”den ansvarlige” for de sykemeldte på jobb, en hyggelig lunsj på Dromedar. Jeg kjenner etter samtalen at jeg er ikke noe redd for å gå over på rehabilitering. Jeg skal ikke spekulere i å begynne å jobbe nå, fordi jeg har bare et ½ års kontrakt igjen i kommunen. Eller at da får du bare 66 % av lønna (stakkars enslige forsørgere – de har ikke noe valg). Jeg skal begynne å arbeide når jeg er klar for det.

Det er mange ting som er ”of the record” som det ikke passer seg å dele her. Tanker jeg har om prioriteringer, organisatoriske rokkeringer, økonomi og hvem som har ansvar for hva, og hvilke forventninger jeg har til sjefen. Det får jeg ta i møte, og det ser ut til å bli i neste uke.
I går tok jeg kontakt med han jeg snakker med i Oslo, som er psykriater og spurte om det var greit at jeg offentliggjorde på bloggen at jeg hadde timer hos han. Det blir tullete å skrive: han i Oslo. Det var helt OK for han. Han heter Dag Furuholmen og har nylig gitt ut en bok i lag med Gunnar Cramer. Den heter: VÅG MER og kan kjøpes på nettet:

http://www.haugenbok.no

Før jeg skrev det som Eli hadde skrevet til meg, spurte jeg henne om det var greit at jeg tok det med i bloggen. Det var OK for henne. Ingen skal plutselig oppdage sitt navn i bloggen og så står det noe som de ikke vil offentliggjøre. Men jeg kan nevne at jeg har treft folk ved navn og hva vi gjorde, og positive elementer i møtet.

Jeg fikk en nydelig mail fra min arbeidskollega på MTG i går. Jeg spurte om å få ta det med i bloggen:


Kjære Betty.

Hvis du går inn på Yahoo.com og skriver frisørskolen trondheim i søkefeltet,
gjett hva som kommer som nr 1 på lista over treff??

Jo, Betty42. Bloggen din. Prøv selv, det er helt sant!
Jeg ble helt satt ut, jeg. Skulle bare se om jeg kunne få bestilt meg en
litt billigere frisørtime, og vips! Der var DU. Og det var så godt å lese
litt. Har savnet deg veldig. Kjenner meg så godt igjen, selv om jeg ikke har
hatt det på langt nær så tøft som deg. For meg har det vært litt av en
utfordring å bli mamma. fantastisk, men også veldig skremmende. For det er
jo den stemmen som maser og gnager om at man ikke duger, ikke strekker til,
ikke er bra nok, ikke fortjener etc etc. Akkurat som du beskriver. Mange
svarte timer..Men vi må bare kjempe videre, for det er jo så mye vakkert og
godt, også..

Håper vi sees snart, men ikke føl noe stress på det. Det blir når tiden er
inne.
Veldig glad i deg, du er et viktig forbilde for meg. Du har lært meg at det
er lov å slite med ting og at man kan være fantastisk selv om man har masse
mørke inni seg noen ganger.Gleder meg til å få lære mer av deg, skjønne
kvinne!

Stor klem fra Anna-Lena


Da vet jeg at noen kjenner seg igjen der ute, og da er denne skrivingen til mange slags nytte. Anna er en utrolig ung dame, som komponerer egne låter. Det er veldig bra. Hvis du vil høre noe av henne, kan du høre det på:

http://www.mindthegap.as

Jeg føler ikke noe stress, og jeg vet at våre veier krysses. Det vi har i lag, bare er der.

Brød står til heving og huset er stille. Bernt er ute og padler i kajakk med naboen Terje. Jeg skal snart synge meg opp, før å øve.
Det er en vakker dag i Trøndelag, og krokusen til naboen spirer.

Ut i det klare været, Betty