Brett Ut og Bøy Helt Tilbake!

Klokken er 19 og det har vært 160 kikkere på bloggen min til nå. Jeg som knapt nok når 100 til vanlig. Det kom usannsynlig mange fra denne linken og, en dame som tok sextemaet videre. Jeg synes at hun skriver jævli bra, for øvrig. Og hun har noen gullkorn rundt temaet seksualitet, som har høyde.

Jeg har jo selvsagt gått rundt og tenkt på sex, i hele dag. Jeg har glemt kreften, kiloene og hverdagskampen. Men jeg forstår jo at denne gjengen jeg linker til er langt yngre enn meg, og har en annen type spenning rundt temaet. For meg over 40 år, så er det sånn, at jeg angrer ikke på de jeg har pult, men de jeg lot være å pule. Så stå på, så lenge det er bra for dere selv da.

Her i huset florerer influensa, og Bernt har lagt strak ut i dag. Huh, hvilket sammentreff, dere! Bare avbrutt av en time på telefon med psykolog (se her ja), så har dagen vært av de helt sjeldne.

Egentlig står jeg på kanten til å bryte et skrivemønster og vet ikke helt om jeg tør å slippe taket. Jeg stirrer rett fram på en datamaskin og tenker, skal jeg la være: Ja, nei, jo, nei, ok, nei, joda.

Se der, nå er jeg allerede videre. Det handler alltid om å ta steg videre og tøre mer. Jeg er ikke blant de minst frimodige, og ser dillemaet at det er kvinner som morer seg minst med temaet: sex.

Det som har preget bilde av kvinner og seksualitet, er at når det først finnes kvinner som deler/skriver om temaet, så er de helt på, og aldri av. Det finnes liksom ingen mellomting. Det må være fryktelig slitsomt å være ”på” hele tiden. Så synes jeg det faktisk er morsommere å praktisere det, enn å lese det og inspirasjonen ligger i kjærligheten.

Og så har du de, som oser sex hele tiden. De er slitsomme å ha med på fest, for de skal liksom senke menn i transer med sine blikk. Det blir en sånn blikk fest, i stedet for å være seg selv, og det er jævli slitsomt.

I formiddag dro jeg på svømming med de brystkreftopererte damene. Det skravles i dusjen, det skravles over alt. Det er flott å se hvordan den faste gjengen inkluderer de nye. De håndhilser inni dusjen, en sjeldenhet. Eller jeg har vel aldri opplevd å strekke ut en hånd i en fellesdusj, for å introdusere meg selv, noen gang, før jeg traff denne gjengen. Damene kommer fra alle salgs samfunnslag, men vi har en ting felles, vi er brystkreftopererte. I dag pratet jeg med en som hadde hatt kreft i begge sine bryst, og begge hadde blitt fjernet. Hun var vel rundt 60. En slank og flott dame. Hun hadde vannpupper, som hun kalte det og gikk ennå og fyllte på for å vie ut huden. Jeg så at hun hadde de ”stål” puppene og var nok den stolteste høna i bassenget. ”Tro om en har lyst på sex når en blir 60 år ? Kanskje er de nypult hele tiden, hvem vet? Da jeg var 16 år, tenkte jeg at sex tar slutt når du er 40. Da er sikkert huden ekkel å ta på, og da har du sikkert vokst fra det. Sånn er det altså ikke.

Det er stille i vårt hus, det er torsdag, dagen før ynglingsdagen. Alle elsker fredager her, og i morgen kommer vår eldste sønn på 29 år (min bonussønn da). Jeg skal på Flyt og Pilates og til frisøren. Det er så mange ting på gang, med bandet, med kreftforeningen og med selve livet, det oser! Per Kristian skriver en historie ved siden av meg, ber meg høre etter og gi respons. Jeg er lydhør! Han har skrevet om 3 jenter som alltid mobber andre og de er ikke pene engang, eller som han skriver:” De var ikke noe å se på heller. De var stygge og veldig dumme som erter nesten alle sammen i skolen".

Veldig bra. Histoien var på en side. Vi tenkte høyt rundt hvorfor disse jentene måtte erte, kanskje de ikke hadde noe god selvfølelse.

Nå er det bra, det er kveld, det er off torsdag.

Betty, en avledning