En Vakker Dag!

En lørdagskveld, med 3 unger som ser Ghostbusters 2, så er det legalt å gå inn i litt blogonani. Jeg kjøpte VG i dag fordi Arthur Buchardt var på fremsiden, og han kjemper mot kreften. Jeg lurte egentlig på hvordan han tok dette, om det er legalt og kjenne det slik jeg gjør. Men jeg har gitt meg sjøl lov og rett til å ha det bra, så egentlig trengte jeg ikke den bekreftelsen.

Kreften kjenner ikke fattige eller rike, den kjenner bare sin besøkelsestid og den er ikke velkommen hos noen. Buchardt kaller behandlingen for en knallhard kamp, og han er en fighter han også. Når en hotellkonge får kreft, må også han gå inn i en kamp, bli selvsentrert, ydmyk og prioritere.

Det er veldig bra at han gir kreften et ansikt, cellegiften etset også inn i blodårene hans og han skjønte at livet bare er til låns. Vi er i samme båt og lever i den samme verden. Vi leverer så godt som vi kan, men vi kan ikke styre det hele.

Derfor er det bare å holde fast, se det gode i ens egen tilværelse. Han sa det han og: ”Nå nyter jeg hverdagen og de små tingene”.

I morges voknet jeg glad. Dvs kl var 11. Jeg hadde planen klar og hadde lovet guttene å si det kl. 12. Vi syklet til byen og gikk på vitensenteret, trondheim Torg og M? Donalds. Hele den pakka suger ut livshiten av meg, men hva gjør man ikke….osv. Vi skulle avslutte med noe som var mitt. Tattoo convention i Trondheim. Det var på hotellet ST. Augustin og vi gikk inn alle 4. Guttene fikk noia av lydene og syntes at dette var skummelt. De maste litt, men slang seg ned i sofaene der en stund. De skjønte at jeg var ikke å rikke. Jeg overvar utdeling av en pris for beste japanske tattoo (tror jeg det var). Det var så mye å ta inn, og Per Kristian hang inntil kroppen min, mens vi begge var nye i dette.

Jeg traff tattoo gutta fra Tattoo World og fortalt at engelen måtte snart gjøres. De var varme og hyggelige mennesker i mot meg, som om jeg var en gammel bekjent allerede. Det finnes små familier over alt, og de har også sin historie. Og møter med nye verdener, gir nye perspektiv på ens eget. Jeg er uredd og sterk og da får jeg med meg en del, og det gir mer enn det svir. Helt rasjonelt, hvis jeg må på cellegift, så forstår jeg at engelen må på kroppen min før dette. Men det er ingen som har sagt cellegift ennå, det kan de ikke gjøre og denne uvissheten lever jeg med og det må jeg bare håndtere.

Derfor så velger jeg lykkens vei. Hva gir livet mitt noe i øyeblikket. Det er så mange av de, det er så mye av liv i livet, når jeg kjenner etter. Livet er til låns, men jeg eier det jeg opplever, det gjør meg rik! To pils på stedet gir en godstemthet, som utløser lysten til å være. Jeg pratet med en kar, som jeg har gått i klasse med og som var min nærmeste nabo på Bakklandet. Hans mor døde av kreft og han greide å forholde seg til meg. Han gav meg en god klem før jeg dro og du kjenner når klemmer er ment for å skulle vare. Et godt møte.

Jeg lovet gutta å ta syklene på bussen hjem og det gikk knallbra, fordi sjåføren var bare trivlig. Vi dro på Bunnpris og handlet alt vi hadde lyst på.

Så er vi her da. Hvis jeg hadde blitt aleine, ville jeg raskt ha funnet meg noen å leve med. Jeg liker å være aleine, men jeg trenger noen å dele livet mitt med. Alt det jeg ikke deler med dere. Jeg kunne bodd i et kollektiv, hvis ingen mann ville hatt meg. Men det finnes 1000 potensielle kule menn uti der. Jeg hadde gått for statestikk metoden og latt det stå sin prøve. Likens finnes det miliioner av brae damer, som Bernt kunne levd med, om jeg ikke var der. Jeg skjønner ikke meg på de som ikke ser de.

For det har jeg selvsagt tenkt på, om en av oss kom til å forsvinne. Vi eier ikke den andre, men vi kan gi av kjærlighet. Og den andre har retten til å leve og elske, bli elsket og leve hele livet. Det betyr ikke at det vi har nå, er mindre verd for det. Tvert i mot. Det betyr bare at vi skal være vår egen lykkes smed og nyte livet mens det er her.

Mine barn hadde også trengt en morsfigur, en som kunne elsket de og gitt de det hele. En far er en far, men en kvinne er en kvinne. Du kan aldri komme i fra dette. ”Somebody has to be crasy about that kid”, sier Bronfen Brenner.

Knut Stian Olsen måtte skrive om ”ekte lykke” i bloggstafetten, der refererte han til noe Jan Spurkeland har sagt: "Lykken finnes alltid på innsiden av hodet, ikke i de ytre rammene du omgir deg med. Derfor er tilstanden for en stor del et resultat av egen mental styring og aktivitet. Å la seg okkupere av interesser og gode følelser er delvis en treningssak. Vi kan lære å styre oss inn i mentale velværesituasjoner. Alle vet hva som gir personlige opplevelser av glede."

Lykken i livet er der, hvis du gjør dine egne valg, ikke styrt av andre. For da blir du fornøyd, med det du har, fordi du valgte med hjertet.

Det var det jeg hadde som bloggonani, og nå skal jeg gjøre noe praktisk, før Beat for Beat og Skavland.

Færa vakkert,
Betty

ps jeg leste en bloggoverskrift en gang, som het: Onani, onana, onanere. Det minner meg om en sang, men jeg kommer ikke på hvilken det kan være..........ds