Kiss My Ass!

PÅ en rosa hjerte lapp stod det: "Vedlagt 4 FREDAGSRUMPER til fornøyelse. Imøteser retur av bildene". Tusen takk damer! Jeg har lagt de ut i en rekkefølge som jeg kan tenke meg at bildene ble tatt i. Jeg aner humoren BAK de to første svidde rompene, og så gjelder det for de to siste å følge opp. Et fantastisk bidrag, som gjør meg som blogger vide kjent blant bloggere, med teksten; Betty, kjenner modige kvinner! Og det er vakkert!































































Legg også merke til flagget bak på bildet, dette er ikke noen typiske syden bilder heller. Fantastisk bidrag damer, tusen takk! Vi skal være stolte over våre egne romper.

I dag er det fredag. Bokstavlig talt. Forrige uke leverte jeg ikke før lørdag, så da leverer jeg i dobbelt monn, denne gangen. 4 innsende dameromper, dukket opp i min post. Som oppfordring til disse fire damene, ber jeg dere klikke på
KISSMYASSGEORGE , og oppfordrer dere om å sende samtlige til denne adressen. Jeg har sendt et bilde av min rompe dit, men de oppdaterer ikke like fort som jeg gjør, så min rompe er ikke lagt ut dit ennå. Men for et prosjekt, fantastisk. Det viser ihvertfall hvor mange ulike romper som finnes, men at alle kan brukes til en og samme saken.


Noen dager så merkes det godt at jeg er sykemeldt, eller meldt ut av samfunnets hverdag. 2 mailer i innboksen min, og et kommentar felt på bloggen, som jeg kan besvare. Jeg får henvendelser på at folk ikke forstår hvordan de skal kommentere; gjør så her: Trykk på kommentarer nederst på innlegget, skriv det du vil skrive. Hvis det er første gangen, må du sikkert oppgi mail og slikt, det vises ikke til noen. Så dukker det et felt opp med bokstaver, som du må gjenta i feltet under. Gjør det og trykk på "post" eller hva det står. SÅ er det gjort.

I morges var vi trøtte. Jeg sa til gutta: "vekk meg når dere går", men da streiket de. Vi stod opp alle sammen. To på skoleturdag og en på ungdomsskolen. Jeg skrev mail til en onkolog, som jeg gjerne vil prate med ved innleggelse. Jeg organiserer min eget opphold på sykehuset. Jeg spurte også fysioterapauten på kreft, om hun kunne komme bort til meg, når jeg lå der. Hånden min er ikke god, men det er ikke gøy å skrive om det. Den har sånne vannblemmelignende greier, lymfeødem. Jeg gjør det jeg kan få til for å gjøre det bedre.

Jeg har sunget og pyntet meg og dro på Tomatis kl 15 og fikk en knallsøvn med en sterk drøm i. Per Kristian sier at han elsker stedet, for der får vi fred. Han velger alltid et rom med ingen, eller lite folk i. I dag gikk han inn der to lenestoler står, med hver vårt pledd og hver våre høretelefoner lener vi oss tilbake. "Rop på meg, hvis du vil ha kontakt", sa jeg og sovnet. Han leser Donald i to timer. Jeg voknet av at jeg ikke fikk psute liksom og telefonen ringte:"Mamma, det er Ruben. Jeg finner ikke kontaktboken min, sammen gikk vi igjennom huset. Den lå på do, og han skulle gjøre lekser". Jeg pratet litt med Perron og sovnet igjen og drømte at jeg var i det samme rommet. Jeg drømte at Brynjulv kom inn og sa: "Nå skal du ta et primalskrik". Jeg prøvde, men fikk det ikke til. Jeg prøvde og prøvde og prøvde. Jeg prøvde en skala og, ingen lyd kom ut. Jeg ble desperat og prøvde å vokne, men greide det ikke. Da jeg voknet opp, verket absolutt hele kroppen. Jeg svettet og hadde vondt i brystet, og spurte Per Kristian: Har jeg ropt? Neida, du har vært helt stille. I natten som var drømte jeg at trommisen leiet meg rundt i verden, en fin drøm. Noen har gitt meg omsorg og det kjennes, veldig fint.

Det er noe som skal ut, ting er på gang, og jeg ble glad. Forandringens dag. Jeg kjørte gutten til pirbadetbursdag, dro hjem og kjørte Ruben til "en flamme". Huset står på hodet på et vis, og der kom Bernt hjem. Jeg legger på nå, vi blogges!

Betty