Englenes søndag!

Herregud, som jeg har tenkt på denne engelen, og i dag fikk jeg vite at skytsengelen St. Mikael som står på venstre side, på et spyd på fronten til Nidarosdomen er støpt i bronse i 1968. Modelert av Kristofer Leirdal. Mikael er modellert etter inspirasjon av Bob Dyland, fordi han var stor motstander av Vietnamkrigen. Og det gjør den ikke mindre verdifull.

Han har ikke vært den store insirasjonskilden, og jeg har sett han live to ganger. Men jeg liker godt tekstene og det han står for. Den ene gangen jeg så han, var på Roskilde, da hadde jeg vært påtent i noen dager og hadde endelig sovnet. Jeg voknet av at Bob Dyland spilte, og jeg lå omslynget rundt en stolpe. Da jeg kikket på scenen, så jeg 4 Bob`er og da skjønte jeg at det var på tide å finne teltet. For en tid.

Vi dro til Prinsen for å gå på kino kl 13, stappe fullt. Vi kjøpte biletter til 15:30 og gutta dro på Mc Donalds, 2. gang denne helgen. Jeg makter ikke den plassen, så Kristin og jeg dro på Tattoo convention. En plass for folk som liker å smykke kroppen sin, en plass for meg hvor jeg kan se eller rettere sagt stirre, på tatoveringer, uten at det gjør noe.

Der kunne du forresten få piersing i kjønnsleppene (begge) for 600 kroner. Det er så utenfor alfar vei eller min tankerekke som jeg kan komme. Jeg mener, jeg kan bare forestille meg alt prakket med det. Men det må jo være noe med det, greit med alt som en ikke vet noe om. Kristin og jeg gikk og tok inn alt det nye, eller jeg er litt mer garvet enn henne da. Men vi er i alle fall et bra team på byen. Så ble jeg oppfordret til å stille på konkurranse med min tatovering, og det ble slik.

Guttene kom over etter at de hadde spist, en helt annen tone i dag. De viste kompisene sine rundt som om de var gamle bekjente av stedet. Folk med tattoos kan se skumle ut, men er de mest ufarlige av alle.

Jeg stikker ikke av fra en selveksponering når det er grønt lys for det. Sid, en liten mann fra et fjernt land, skrøt masse av tattooen min (den nye og den 5. sådan). Han berømmet den for ”clear and clean lines, and beautiful work. Jeg viste han engelen jeg skulle tatovere. Frank som har tattoo butikk i Mo i Rana, likte den veldig godt også. Meget bra arbeid, sa han. Jeg blir bare enda mer stolt. Morsomt. Den som vant, var jo helt nydelig, et hjerte med 3 ansikter i. Jeg trodde kanskje at han som hadde Mr. Bean vant, men det gjorde han dog ikke. Det er skummelt bra det de får til, som et fotografi med dybde.

Guttene og Kristin gikk i forveien. Jeg rakk kinoen, uten reklame. Pusur, a real bore! Så vi betalte 75 kroner for å sitte og duppe. Helt greit, det er overstått.

Jeg gikk tur i kveld og formen er selvsagt ikke noe trøkk i. I morgen skal jeg ha samtale med lege, som har studert bildene av magen min, så får vi se, hva ukene vil bringe. Jeg bare håper intenst og inderlig at jeg ikke må på èllegift, jeg blir kvalm av tanken. Det er akkurat som om jeg ikke makter det nå, men må jeg så må jeg. Uansett så får jeg ikke vite det før om enda noen uker. Og blir det slik, da skriker jeg høyt i sjølmedlidenhet, for å få sorgen ut av kroppen. Men nå skal jeg ikke ta ’happeninger’ på forskudd, dette er bare noen fuckings tanker.

Jeg har levert 3 kapitler og er spent på responsen. Veien igjennom boken blir mer og mer klar etter som jeg kommer lenger inn i det. Det er ingen tvil om at Pornokongen blir med, fengselshistorien og dopen. Det kommer til å bli jævli bra.

Nå er Bernt kom hjem, og vi er 5 igjen. Ære være det vanlige. Trygghet for enhver pris. Vi kan leke hus, så lenge du vil.

Jeg har glemt å nevne at denne uken gikk jeg 0,5 ned. Og noen cm her og der. Jeg er fornøyd.

Ha en god uke, der du er og i det du gjør.

Love,
Betty