TANKER

Noen minnutters skrive meditasjon, før jeg drar på trening. Flyt og Pliates kan passe bra i dag, gir ro og oversikt i sjela. Skriving gir bevissthet og klarhet i tankerekkene mine, derfor er det så gulle godt å ha det. Det skulle tatt seg ut, som jeg som har skrevt hver dag i over et 1/2 år, ikke skulle ha delt dette. Da måtte jeg ha tildekket tankene, og fortsatt snakket om "bare" vektnedgang, som var mitt brennende ønske. Det går forøvrig bra med Herbalife opplegget, bare det at jeg går ikke ned. Jeg kjører hardt, piste kanskje 150 gram roastbiff istedet for 100 gram i går, men utskeielsene ligger på "det nivået".

Og klart da tenker jeg mitt, kroppen jobber med noe annet. Jeg snakket som sagt med en som jobber på Kvinneklinikken i går, og hun sa at uansett gjør de et eller annet. Jeg får det lettere med å tenke "full pakke", merkelig nok. Det gir meg en rasjonell tanke om at jeg er i de beste hender, det er avslørt i tidlig fase og det er faktisk ikke det værste som kunne skje meg. Livmorkreft har god overlevelsesrate.

Kanksje vil jeg se tilbake på denne tiden, som en gruom ventetid, men jeg opplever ikke det slik nå. Jeg har hverdagen som skal gå sin gang, og jeg kan (etter 20 år til psykolog) møte mine egne følelser. Men tankene endrer seg, det gjør de. I natt fikk jeg ikke sove, fordi jeg var redd for å sovne, fikk en byge over meg, at tenk om jeg ikke vokner igjen. SÅ kropp og tanker lever også sitt eget liv, mens jeg "venter på svaret".

Jeg har hørt med andre som har ventet på svar at denne tiden oppleves som den værste. Kanksje jeg har gardert meg, og sier at antagelig er det "full pakke" og er det slik, så skal jeg takle dette. Vi skal takle dette. Jeg møter dette med min erfaring, med den jeg er i dag. Ikke den jeg var for et år siden, før brystkreften ble avklart.

Jeg blir igjen opptatt av denne bussen min. Nå styrer jeg rattet sjøl folkens. Jeg har en trigger på at dette er min kamp og jeg vil avgjøre om det er bra for meg å dele med andre (verbalt). Jeg vil også ha retten til å snakke om andre ting. F.eks. i går fikk jeg meg en ny bukse, og i dag skal Per Kristian og jeg dra til Tomatis (en lytte og lære sentral, mer om dette siden.

Det er dette informasjonskravet jeg ikke kan så godt med. De relasjonene jeg har blir ikke bedre for meg, om jeg skal snakke snakke om dette. Jeg trives bra med bloggen. Men de jeg har gjensidig likeverdig utvekslinger med blir en ressurs for meg nå. Jeg merker innmari godt forskjellen selv. Kan hende det er sært, men det er jeg som styrer bussen min.

Jeg husker fra sist, og jeg tenker at jeg skal være enda mere bevisst på hvor jeg snakker, fordi det gjør meg vanvittig sårbar. Og andre møter meg med sitt, sine egne redsler og tanker om hvordan de ville tatt det.

Jeg begynner ikke på SKRATSJ, jeg har vært i dette før, og det er jeg som skal oppleve og sortere mine egne tanker. Det er jeg som må få be om plass til følelser, ikke at andre som skal dekke et behov for å være nær meg.

Det er som om det er litt seint å tenke på, når noe er i gjære. Gjensidig kontakt skapes når ting er i orden. Når noe er på gang, er det lov til å ha fokus innover og gjøre det som er best for en. For meg er det aller best å være i meg sjøl, og ta støtene hos psykologen.

Hun som jobber på kvinneklinikken ringte akkurat nå, og gav meg rett hjelp, og det jeg ba om. Jeg fikk et telefonnummer til en som har "saken min". Hun skal jeg ringe seinere. Nå er det fokus innover på Flyt og Pilates.

Bernt flyr rundt og pakker og snakker om dongeribukser, kontra stegjern til bre. Herlig, det avleder hodet.

Ha en god dag.

Betty