tirsdag 28. mars 2006

Power

I dag startet jeg med en steinhard klomp i magen. Lå våken fra kl:05:00. Var redd for å forsove meg. Armen er et helvete når jeg vokner, og da er det aktivitet og øvelser som hjelper. Jeg mediterte og tok yoga øvelsene. Da kommer pusten i gang. Vekket 3 trøtte gutter. Jeg savnet veldig Bernt sitt gode humør. Jeg prøvde å løfte mitt eget humør, det gikk ganske greit, helt til Per Kristian slo Ruben over ansiktet. De kranglet om noe helt usaklig. Jeg hevet stemmen fra hakk 2 til hakk 5. "Er det nødvendig å slå? Bare de som mangler ord slår. Lær dere å snakke sammen". Jeg var ilsint. John Arvid blir god på å hjelpe til når Bernt er borte. Han bærer klær opp fra kjelleren, tar ut søppel, lager matpakke etc. Uten å spørre.

I dag har jeg bare møtt power-folk. En helt utrolig dag sådan. Gutta kom seg avgårde til skolen. Det hele var tilnærmet normalt. Espen og Magnus kom for å hente Ruben. Erlend og Elisabeth kom for å hente Per Kristian og John Arvid går aleine. Jeg fikk en 1/2 time etter deres avmarsj og strevde for å samle meg til å møte på Risvollan kl: 10:00. Det er mange uker siden jeg har møtt livsstilsveilederen min. Jeg veide meg:

95,7 kilo.

Men jeg har endret en hel masse. Jeg står i start gropen på noe. Jeg har fått til å etablere å spise ofte og lite. Jeg har endret på noe opp i hodet. Jeg forklarte henne "fråtse - behovet" som oppstod da svigerfar døde. De kvikklunsjene gjorde ikke godt en gang, og jeg stoppet da jeg forstod hva jeg gjorde. Vi pratet en hel time og det var veldig ålreit. Hun syntes at jeg så frisk ut og at jeg strålte mere og sa at jeg var på rett vei. Det kjenner jeg faktisk. Det er ikke slik lenger at jeg lar være å spise for å gå ned i vekt eller eller for å straffe meg selv. Jeg spiser oftere og mindre enn noen gang og jeg vet at dette er nøkkelen. Det underlige er at jeg stort sett aldri har kikk behov, ikke brus behov, ikke søtbehov etc.

Jeg dro til STOLT, der var det en ny energi i lokalet. Det "pulset" litt mere. Det stod en ny bak disken. Alltid en utfordring for meg, skal jeg hilse, skal jeg la være? Lars var i siget og laget kanonkaffe. Det ble en barrista av han, og han har holdt fast i at STOLT skulle overleve de 2 første harde årene. Bra jobba! Kristin H. ringte og jeg fikk en lang prat med henne. Sjelden. Avtalen min dukket opp og det ble nesten 3 timer med nye tanker, ideer, engasjement og driv. Hun hadde vært på konsert med BBBB i Juni i fjor og hun likte BBBB vedlig godt. Nå skulle vi endelig prates. Hun hadde noen spennende konsept ideer vedr. band, forelesninger, kalender - etterhvert bok. Det finnes noen nøkler her. Hun skal komme på BBBB`s første felles øving i uke 17.

Da hun gikk traff jeg tilfeldig A.L. fra Grethe Roede. Det var veldig hyggelig. Artig å fortelle om mine oppdagelser, og om det "friske" nye. Jeg ringte Bernt og han har det bra med å gjøre praktiske ting i Molde. Egentlig kan han bare være der hele uken, så har jeg plass til alle 5 gutta nedover. Men han får bestemme sjøl hva som er best for han. Vi fikk pratet bort siste rest av klompen i magen. Sannsynligvis sovnet min svigerfar bare og det er veldig fint å tenke på. Ruben er overbevist om at farmor har sagt god natt til han og så døde han. Jeg liker å tro det også. Han har sikkert vært helt utslitt mannen. Han har hatt mere vondt enn vi har skjønt og mere vondt enn han har klaget. Per Kristian har hatt en god samtale med sin lærer i dag. De har vært ute og vandret og pratet om livet og døden. Jeg er hele tiden spent på om Per Kristian får seg en trøkk og om han takler dette. Det ser veldig bra ut. Det er jo en naturlig ting å dø, som min svigermor sier. Ihvertfall når en er gammel. Kanksje Per Kristian bare rett og slett forstår det og skiller mellom at farfar døde og at jeg hadde kreft.

Hjemme var Per Kristian og Msgnus i gang med lekser. De gikk på butikken og handlet for meg. Veldig bra. John Arvid holdt seg unna når de skulle gjøre lekser. Ruben kom seint hjem. Stein kom for å sitte barnevakt. Vi spiste middag i lag. Tomatsuppe med kylling og grønnsaker til de store og med pølser til de små. Belinda var innom med blomster fra familien. Bodil var innom med blomster fra dem. Masse omsorg og hilsner til Bernt og oss. Dette lindrer den store klompen. Jeg sendte mail til mine søsken om at Bernt har mistet sin far. Jeg har ikke ork til å ringe når det er så lenge siden vi har pratet i lag. Timene går så fort unna og jeg må ha fokus på de nære ting. Men jeg fikk gitt beskjed via mail i tilfelle de vil kondolere Bernt. Det er sårt at mine familierelasjoner fra bergen ikke fungerer, og det merkes godt i slike situasjoner. Det er visst vanlig at svigerfamilie sender en bårebukett ved begravelse. Det vil i grunnen være rart om de gjør det, når de ikke etterspør hvordan det går med meg. Men alle forsøk er jo verd noe. Iallefall kan det lindre noe for dem selv.

De i Selbu har vi ennå ikke hørt noe i fra. Rart at de har så begrenset kapasitet at de ikke evner å bry seg. Jeg har hørt at hun har bedyret for andre hvilket tap det var å ikke ha kontakt med meg. I rehabilitering lærte jeg å sloss for mitt. Men skomakerens barn etc. Vi har ikke merket noen form for omsorg i prosessen vi nei. Sjølopptattheten som råder, og det er en flott generell anerkjennelse å si slikt utad og andre steder. Men som sagt, i all offentlighet, vi har ikke blitt kontaktet. Nok trykk og blekk på dette. Det skal bli en interessant bok, hva?

Videre liste over powerfolk i dag. Stein tok over roret her hjemme. Jeg dro på øving med bandet. Vi treftes på chocco Bocco, solsiden og dro så til øvinglokalet. Vi jobbet med de to siste nye låtene. Det ble veldig bra. Vi var bare kompet, Jomar, Thomas, Broder, Sigurd og jeg, og det er best slik når nytt skal på plass. Vi kakler nok som det er. Kriger og 30 sølvpenger er enda mere i live og lever nå snart sine egne liv. Det er fryktelig spennende å skape noe som aldri noen har fremført før. Å høre at noe nytt blir formet til, at vi enes om gangen i det og at det læt bra. Kriger ble irsk/russisk inspirert og 30 Sølvpenger er teatralsk, dramatisk og sint. Jeg er veldig fornøyd med tekstene på disse to i forhold til melodienes kraft og utrykksmuligheter sådan. 30 sølvpenger trenger kraft og det trøkket har jeg til å gi den. Kriger har høy allsangfaktor og teksten har vi jobbet mye med. Kuttet ord etter ord etter ord for å sitte igjen med kjernen og det som skal bli sagt. Det var godt å treffe de igjen, det blir som en liten familie.

Stein hadde ordnet på kjøkkenet. Bakt brød. Gjodt lekser med alle 3 guttene. Så jeg er superfornøyd med denne dagen. Jeg har hatt det som plommen i egget i dag. For igjennom de vi kjenner blir vi til. Stein er på flørt med en jente og jeg er overglad på hans vegne. Så gjelder det å ikke bli for ivrig. Han tar det ihvertfall med ro. Hun høres spennende ut. Det er alltid verd å vente og ha ro, for da treffer en den beste.

God natt, Madam Betty

1 kommentar:

Ingunn sa...

Ad kommentar på min blogg:
Ingen som har svart - rart. Men du: Ikke se bort fra at det er skremmende for noen å komme til Stolt for å bli veid, da...
Skal sende ut en mail. Jeg har sikkert plass til mange, hvis de tåler å ligge på flatseng - bed & breakfast :-).
Du, kan ikke jeg og du ta en tur på Stolt en dag?
Imponert over aktivitetsnivået ditt. Jeg avspaserer i dag, 45 timer plusstid på to uker...
Har brukt dagen (foreløpig) mest til ufornuftige ting... (aviser, tv, en liten tur ut, en tur på butikken..).
Husk på meditasjonen nå, ikke bruk tempoet ditt som en flukt.
Klem fra Ingunn

12:40 PM