Påskeaften

Klokken er midt på dagen og jeg har meditert. Huset er blikkstille. Alle er bort i bakken eller på topptur. Jeg våknet halv sju i dag, helt knust og proppfull av tanker. Kl. 8 krøp jeg bort til Bernt for å få litt trøst. Damene skulle gå til Ottfjellet kl. 9 og jeg var trist for at jeg ikke har valget en gang. Jeg falt noe så innigranskogen på slalom i går. Så nå er venstre hofta vond. Da er det komplett, alt er gærnt med kroppen min.

Det var godt å få gråte litt igjen. Sorgen over at formen er som den er. Jeg hadde soleklart vært med på den turen om ikke det siste året hadde knust meg så grundig. Så tar det ene det andre liksom. Det er vanskelig å komme i gang og det er vanskelig å ikke synes synd på meg sjøl.

Jeg tror at jeg er pisseredd. Redd for å mislykkes. Redd for å lykkes. Redd for forpliktelsen overfor meg sjøl. Redd for fremtiden, redd for å være syk, redd fro at jeg må slite og kjempe igjen. Jeg vet at når jeg har gått noen kilo ned i vekt, så skal jeg ta en kneoperasjon og så er det en ny pupp operasjon. Jeg gruer meg. Det er egentlig helt grusomt å skrive hvor redd jeg er for det tvinger meg til å måtte gjøre noe med det.

Tidligere har jeg vært redd for å ikke bli likt, men den er så godt som borte. Så noe bra har etablert seg i meg. Vi kan ikke bli likt av alle. Tenk deg så grusomt, gå rundt og tilpasse seg slik at alle kunne like en. Neitakk.

Frokosten var kjempehyggelig i dag. Det var godt å gråte ut trykket. Det kan virke som noen er mettet av påskeprosjektet nå. Jeg sier ikke noe på det. Grunnstemningen er likevel at vi går for et nytt naboår her. Da må gamle venner leie rundt i de andre husene her igjen og de har fått det som kalles for ”Bettyrabatt” og betaler mindre enn vi per natt.

Sjefseggedama eller sjefshøna eller Eggesjefen tok oppgaven seriøst i år også. Heidi er gullegget i flokken. Hun bidrar med å se og løfte alle. Og et strålende humør. Hun innledet årets eggejakt med å fortelle litt og oppsummere at noen har vært med på alle 7 eggejaktene og noen er der for første gang. Kart ble ærbødig utdelt og jakten på området var i gang.

I går var formen OK. Vi var i trekket hele dagen. Stein, Bjørn Inge og jeg hadde bacecamp med sjokoladekake, pølser, marsipanlikør, øl og saft. Per Kristian kjørte brett hele dagen. Bernt og Kjetil var på Ottfjellet, de andre gutta tok en annen topp tur. Damene gikk på turski med sine flokker. Noen rente i trekket etterpå. Det er en massiv ferie, og det skjer noe hele tiden. Den største goden synes jeg er at jeg vinner noen nye barnehjerter. Det merkes når vi kommer hjem. Alle er litt mer trygge på hverandre og omsorgen for hverandre i gaten er merkbart økt. Vi kommer tett på godt og vondt og hjelper hverandre med det som behøves.

Dete r mange konstellasjoner og vi ser hverandres styrker.

Jeg skal nå bort i trekket og hjelpe til. Ungene blir med meg i trekket. Jeg har lært opp nesten alle i gaten i skitrekk og på slalom. Det er jeg god på. Gamle kunster er ikke glemt. Jeg har treningslederkurs, både A og B og har kjørt skikurs før. Det kan jeg. Det er en av mine styrker.

Godt å avslutte slik. Hei då, som svenskene sier, Betty

Ps jeg er like sur på frisøren ennå. Aldri mer Grande frisører ds