13, et lykketall !

Freden har senket seg, etter en maraton dag. Det har gått i et siden vi stod opp. Når jeg skal søke jobb igjen, skal jeg si at den beste erfaringen, og der jeg har lykkes mest med organisering, er å administrere en familie hit og dit, og over alt ellers. Ja, til og med uten å bli skilt, ikke er jeg halvsur heller.

Men jeg kan fyre meg opp, det kan jeg, særlig hvis ungene detter ut i hodet, og det egentlig er deres greie vi prioriterer. Men oppfyring varer fra da til da, og så går vi videre.

Bernt er i Oslo, og når jeg tenker meg om, så var han det på forrige gebursdag til John Arvid, det kaller vi timing, hva? Men han fikk med seg starten på dagen. 05:17 kom jubilanten inn til oss, spill våken. Vi jaget han inn til seg sjøl igjen, og jeg tror alle sovnet.

Det har vært en fabelaktig dag. Aun og Stein, mine to bloggende bonus sønner stillte opp og tok matservering utenfor kinoen, konkurransen og selve filmen. John Arvid ønsket seg småbrødrene hjem og slik ble det. Jubilanten bestemmer på bursdagen sin. Han var særdeles fornøyd i morges. Det kom masse konvolutter i postkassen til han, mitt på dagen, fra familie. Da ble jeg glad! Bursdager er viktig. Så har han hatt Tante Kristin timen i dag, og den er helt uvurderlig. En høyt elsket kvinne i familien Johnsen. Nå sitter de på kino og ser Supermann 3 og filmen er ferdig 23:30.

Fra i dag av skal jeg slappe mer av på hans sosiale liv, det er ingen grunn til bekymring. Han har en fin plass i guttegjengen og ungdomstonen tok han fra første gjest dukket opp. Masse hyggelige ungdommer, John Arvid har valgt sine beste! Vi samlet gjengen før jeg gikk og fikk de til å klappe: ”We will rock you” takten, så byttet vi ut den setningen med: Happy Happy Birthday. Jeg dro 2 vers av sangen og John Arvid er så stolt at han nesten sprekker. Alle guttene i klassen nynnet på an lenge etter. Det var ”helt konge”. Han greide å stille alle opp på en rekke og velge ut lag og fikk alle til å stå i militær stilling. Jeg måtte bare si det høyt: ”Det er mange små menn som har blitt store”. Jeg så at han hadde en autoritet og det gledet meg i mitt hjerte. Aun, Stein og jeg fikk diskutert det litt: Den fyren har jo full kontroll jo. Det var himla godt å se.

Aun har kommet hjem, han kom i går, så nå er hele familien i byen. Vi samler oss på fredag med farmor.

Jeg fikk endelig et brev i fra sykehuset i dag, en slapp lektyre sådan. Der stod det at det var grunn til å vurdere operasjon, men først så måtte jeg på røntgen. Jeg ringte og lurte på: Hva betyr dette her? Nei, det var en generell måte å si det på. Javel, er det bare kanskje operasjon da? Neida, neida, du blir innlagt den 21. september og skal opereres den 25. Det er helt sikkert. Men det er ikke det som står her, nei men sånn er standard brev. Javel.

Så igjen fikk jeg bekreftet at du blir liggende en uke og alt det der, og ingenting er egentlig forandret. Kanksje, og for all del, så finner de ingenting. Men med oss som har hatt kreft, tar de ingen sjanser. Jeg vet ikke om jeg skal være takknemlig eller fornøyd, for det finnes ikke alternativer.

For deg som leser kan jeg oppfattes som halvdød, men det er jeg ikke. Tvert i mot, jeg har aldri følt meg så i live. Men denne ventetiden irriterer meg, selv om jeg rekker hele Tomatis. Røntgen greiene grøsser jeg litt av, hva kan de avsløre? Men fyfabian, det er så mye annet vakkert å ha fokus på og stort sett fungerer det å gjøre det.

Lasse Berre og Kristine Maudal jobber på kalenderen. Jeg skal ha møte med NRK på fredag. De har tenkt å utstyre meg med video, for å lage bloggvideo. De vet hva de gjør. Kreft er ingen privatsak, og det som er nært er den beste tv. Men de greier ikke å banke en skrivende blogg, for den poster med det samme. Selv en videoblogg kan redigeres, men jeg holder med de i, at dette tjener saken: Kreftsaken. Det kan bli bra!

Jeg fikk alle sangene jeg har registrert i Tono tilsendt i dag, og det var ikke lite. Mange av de har jeg ikke på tape en gang, men de har det! Betryggende. Det kan vel hende det er litt pussig at noen ringer og ber om opptak av det de har laget sjøl, men jeg har ikke vært noen dyktig samler i det hele tatt, når det gjelder opptak av låter.

Før i dag satt jeg sjokoladekaken inn i steikeovnen, siden slo jeg på varmen for å bake brød. 14 lys smeltet og laget en eim av glasur som ødela hele kaken. På an igjen. Så jeg har stått for bakverk i dag, varme pølser på 6 termoser, popcorn og det hele. Jeg har ikke tøtsjet noe av det selv. Jeg ringte å bestilte meg Sashimi take away, helt herlig.

I dag har jeg virkelig hatt lyst på en røyk, det suget kom da alt var over. Så jeg tok meg et glass vin, jeg mener, hva er sunnest? Dessuten jubilerer jeg min sønn (give me an exuse) og livet er herlig.

En spesial hilsen til en fast leser i Oslo, som jeg aldri har møtt: Hei Nora! Du har hedersplass i mitt blogghjerte! Og en hilsen til Tromsø som sender gode tanker til meg, perspektiver trenger vi alle!

carpe diem y boenos noches (tror det betyr god natt),

Betty