Jeg Vant!

Det er ikke så mye å si, annet enn at jeg er lykkelig og at jeg vant!
Jeg stilte i morges med koffert, data, video og en plastpose med "mikkmakk", fysisk klar for innleggelse. Jeg ble tatt i mot, vist rundt, informert og orientert. Jeg fikk kjefta Bernt huden full, før kl 10 om morran. Ikke kjørte han bil bra nok, så parkerte han som en idiot og i tillegg forstod han ikke hva jeg trengte, hvor tar jeg det fra????

Jeg følte meg sinnsykt lammet, stiv og stram og lite tilnærmelig, håpløst nervøs og livredd for det som skulle komme. Vi var der 09:57, og jeg lirte av meg: "Vi greide det tross alt", og med et stikkende blikk, til den jeg elsker mest i verden og som er der uansett. "Noen å Blame".

Jeg var så drit i boksen at jeg ikke visste helt, og det hjalp ikke stort at jeg var sur. Bernt mente at jeg utstrålte en utilnærmelighet, og jeg skjerpet meg ihvertfall da han gikk.

Blodprøven var ræva. Jeg hater det! Årene mine er ødelagt. Hver eneste gang minner det meg på, da en skulle sette "avskjedskudd" på meg, jeg var 18 år og personen (skulle dra på avrusning) bommet 13 ganger. Vi gråt i lag og sprutet ut sprøyten i munnen.

Jeg ble henvist til et felles rom og innkalt til Gynekologen. Han var fin på alle mulige måter.

Han startet profft med: Du har hatt kreft og vi følger opp dere det vi kan. Blodprøvene dine var fine, ct`en viser at du ikke har kreft og nå vil jeg se hvordan det står til i underlivet. Ultralyden viste at den nesten 7 cm kulen var borte, eller nede i 2 cm, og det de ikke likte å se var borte.

Han sa, livmoren din er fin, utenpå og i tverrsnitt, eggstokkene skal vi følge med, men det vi ikke likte å se er borte. Jeg tenkte, et under har skjedd, jeg er bønnhørt, kroppen rydder opp. Jeg er fri. Han vill ha meg inn igjen 19. desember for en skjekk. Det er lett å samle beina igjen og si, mer enn gjerne: "JA og takk skal du faen meg ha".

Livet mitt startet på nytt. Jeg sa til Bernt: "Jeg føler meg litt dum, som har blogget alt", men han sa:"Det var da, nå er nå, og hva ellers skulle du blogge om". Jeg svarte: "Kanskje jeg skal legge inn kopi av brevet fra sykehuset, om operasjon!". Men han svarte: "Hvorfor det? Er du på det gamle sporet? Tror du at ingen tror deg? Du fikk innkallelse til operasjon og har tenkt i de baner, det har vi alle gjort, drit i det".

Og med litt hjelp, så gjør jeg det.

Jeg ringte Ann Lill og hun kom og hentet meg, med alt pikkpakket. Jeg vandret ut av Kvinneklinikken og kjente livets beste rus: JEG ER FRI. JEG ER FRISK. Vi fikk en fin kjøretur ut til Melhus kirke, hvor vi stilte i Olve Flakne sin begravelse. Det var to fine timer i lag. Jeg gledet meg enormt over livet, det gjorde Olve og. Han var et forbilde for 1000 vis av ungdommer, fordi han var klok og romslig. Jeg er glad for at jeg fikk være der.

Bernt spiller gitar i kveld, og jeg vet at han er super lettet. Jeg og. Vi har feiret med champagne, med ost og med vin. Vi har kjøpt skolesekk til Per Kristian, mens Ruben var på Tae Kwon Doe. Jeg gledet meg villt til å fortelle Per Kristian at det ikke ble noe operasjon, og han omfavnet meg med en knuseklem. John Arvid danset og bakte Brownies (noe han får gjøre når det er fest tid). Han er potteforkjølet og der av fortvilet, om hvordan det skal gå med morgendagen.

Men det er absolutt ikke jeg! Jeg er bare lykkelig, barnslig glad. Jeg hadde ikke trengt noe annen rus i dag, enn beskjeden om at jeg er frisk som en fisk, men det kom så mange påminninger på, at andre var glad med meg, at jeg følte meg vel, med å orge litt champiss i gaten.

Angie

Where will it lead us from here.

With no loving in our souls

And no moeny in our couts

You can say we are sattisfied

Angie

You can say we never try

Beautiful


Jeg kjøpte en engel i dag, dyr og det var deilig å betal for noe jeg ønsket!

En statue, så vakker!

Den har alt!

Betty