Sex

Hallo! Nå har jeg lurt meg sjøl ut på glattisen, og skriver om et tema som jeg ikke er så god på å skrive om, i hvert fall ikke erotisk. Dessuten vil jeg gjerne ha sex praten privat, ikke fordi det er så mystisk at det ikke kan snakkes om, men det er noe som er ”vårt” og ikke alles. Likevel skrev jeg om sex og samliv i sommer. Seksualitet er noe vi alle har og forholder oss til mer eller mindre.

Det som har trigget dette frem nå, er at jeg er med i denne Nordstafett og der får vi utdelt tema. Siste kvinne ut, Anne kake, skulle skrive om: Hvordan knulle en kvinne.

Du kan liksom mene hva du vil om oppgaven, men den skal besvares. Å svare på en oppgave er ikke vanskelig, men å forholde seg til oppgaven er vanskelig. Og hadde jeg fått denne oppgaven, så vet jeg sannelig ikke hva jeg skulle gjort, men man får i hvert fall ikke mer enn man tåler.

Jeg leste igjennom Annekake sin historie og det var noe som jeg ikke helt fikk tak i. Besvarelsen var morsom og bra, men hadde hun forholdt seg til oppgaven?

Så lurer jeg på, hva er det jeg ikke forstår, og hva er det som skurrer? Slik jeg leser det, beskriver hun kvinnen som usikker, ikke helt trygg og sier nei, og så gir hun seg etter at mannen insisterer. Er det å svare på: Hvordan knulle en kvinne? Hvem skal lære hva her? Hvem ble snytt for hva?

Jeg kan gjerne spares for detaljer, og trenger ikke at seksualakter blir trykt opp i trynet på meg, det er ikke det. Men slik jeg forstår oppgaven, så ville jeg flettet inn tema egenverd, egne grenser og en annen dialog. Kanskje skulle damen introdusert den ”gjøre det med seg sjøl” sekvensen, i stedet for at det lå en usikkerhet i besvarelsen.

Vi damer kan komplisere alt, og sikkert særlig sex. Personlig synes jeg at sex er noe av det vakreste et par har, og et nummer er uansett og alltid bedre enn en kopp kaffe. Men trenger ikke alltid de store høydene, eller de vanvittige lange sekvensene. Med 3 barn sier det seg selv, at sex er innimellom alt det andre. Og selve sex akten tar ikke så store deler av et døgn. Det var det en fyr med aids som sa, det var ikke et så stort problem å leve med en kvinne som ikke var smittet. Det er mye ”ta på greier” som ikke kan smitte. Det er i selve utløsningen smittekilden ligger. Det finnes mange morsomme løsninger for å finne tid til Sex for småbarnsforeldre, fleksitid er et ansvar arbeidsgiveren tar, før het det:”Du må gå på søndagsskolen”. Så er det helgeturer til Praha, eller en telttur om økonomien stopper.

Det er heller ikke slik at den vanlige kvinne blir desperat på Sex etter 40 år. Da er det andre greier som ligger til grunne for desperasjonen. Vi kan forveksle følelser og bruke sex som en demper på annet ubehag. Greit nok, hvis det fungerer. Min påstand er at det gjør det sjelden. Sex kan også være en dop eller en flukt fra noe annet. I samme slengen så nevner jeg disse swingers folka. Det kan hende det fungerer for dem å bytte partnere. Men jeg synes litt synd på dem, som ikke er fornøyd med den de har. Og tenker særlig på at ” de må ut å søke” for å finne fred med seg sjøl.

Men som Annekake svarer meg i en kommentar, kvinner er forskjellig og det finnes ikke et svar (eller noe sånt). Og med all respekt, du leverte! Og det satt i gang mange tanker hos meg, så takk til deg.

Det hagler inn tilslag fra søk på : Tone Damli Pupper. I går hadde jeg ny rekord på tilslag. 140. Til vanlig rundt 100. Og etter dette inlegget, så kommer det sikkert mange ekle tilslag, fra de som er ute i pornoverdenen. Men de rister jeg av meg veldig snart, når jeg skriver om hverdagskampen.

Jeg var på skrivegruppen i går, og jeg synes alltid at det er vanskelig. Men jeg skriver i hvert fall, om enn det ikke er så bra. I går skulle vi f. Eks.skrive med et skarpt blikk, fra barnevognsperspektiv, og mitt ble slik:

Jeg ser på voksne som går og jeg ser buksesmekker som er åpne. Jeg ser beltespenner med løver på og fine farger på mange vesker. Jeg ser hender som holder hverandre hardt, noen med fingrene en og en i hverandre. Jeg ser voksne som knytter hendene hardt og noen har fine fingre. Jeg ser de som har neglelakk og de som har skitne negler. Jeg ser i øynene på barn som passerer. Jeg ser at alle går fort, og noen går nesten på meg. Jeg ser inn i butikkvindu, ganske så godt. Jeg ser tyggis som er klistret på asfalt. Jeg ser bekkalokk og fortauskanter med steiner som er lagt i en lang, lang rekke.

Jeg ser den nederste delen på alle trær, på barken, på stammen som bærer. Og hvis jeg ser opp, ser jeg en grønn paraply med greiner.

Jeg ser frem, jeg ser hjem, jeg ser dørene på alle biler. Jeg ser gjennom gjerdet vi passerer. Rutete mønster, med masse blomster bak. Jeg ser huset mitt.

Nå er det torsdag og jeg skal på svømming med ”de brystkreftopererte damene”. Det er i hvert fall en livat gjeng, det skal sies.

Jeg fant en annen link i går, som handler om temaet: Hva er en far? Og det er beundringsverdig hva folk deler. Det gir en styrke å vite at du ikke er aleine, med din egen opplevelse og en drahjelp til å leve sitt eget liv, og ikke håpe og savne.

Tenk om folk hadde skjønt betydningen av seg sjøl og lært seg å ta sine roller. Men da må det en sjølrespekt til, og det ser ut til at mange mangler.

Ha en oppreist dag,

Betty