søndag 30. april 2006

Kom Mai Du Skjønne Milde

En enorm trøtthet kom sigende etter 5 timer øving. Vanvittig bra gjeng og et sinnsykt trøkk i bandet. Vi bare koser oss. Rart om vi ikke skulle få noen spillejobber snart. Sylvi var innom og befestet at vi var brennaktuelle. Vi får se og høre hva kreftforeningen vil med oss i neste uke, f.eks. Nå er det mange nye spennende tanker og ideer på gang.

Jeg gikk og mediterte med en gang vi kom hjem. Det hjalp umiddelbart. Deilig at det er stille nå, hodet er fyllt opp med lyd og inntrykk. Susanne og Sigurd tok med seg Ruben ut i Vanvikan. Det blåser på Moholt, snaustrinda som det kalles. Jeg sitter og ser på været, og jeg har ingen ambisjoner om å flytte på meg en gang. Kari på Byggefeltet inviterte meg på gåtur. Ville vært bra for meg og skritt telleren, men jeg er sliten og stemmen er sliten. Den skal ikke prate noe nå.

Jeg fant skritt telleren ute ved siden av kjøkkentrappen. Jeg stresset litt for å finne den. Det er rart at vi mennesker er sånn at vi kan gå mer når vi får en dings som viser oss hvor langt vi går, så går vi for det. For å gjøre det bedre enn dagen før. I alle fall slik kan jeg gjøre det. Det beste er når jeg har eieforhold til det å gå, fordi det er bra for meg. Men der har jeg ikke. Slik er det med maten og, jeg spiser på klokken, fordi jeg ikke har et naturlig forhold til mat. Det ble ødelagt for mange år siden, og da må jeg spise slik som det er sagt og tro på at det virker.

Det er rart og sært å ta hensyn til seg sjøl. Det betyr en masse nei for tiden. Jeg holder fast i meg sjøl og tror at denne gangen går det.

John Arvid har vært på kino med Tor Inge, Per Kristian har grilletr i fjæra med Brage. Gutta som lå på trampolinen i går kveld, ville overnatte ute i natt, på trampolinen. Vi ble i fyr og flamme, men bestemte at hvis en ikke fikk lov, lot alle det være. Det er ennå litt kaldt i luften. Så ble det slik at en ikke fikk lov, så nå har John Arvid 3 overnattingsgjester på rommet til Ruben. Madrasser over hele gulvet og nattkino på denne pc`en, så jeg fikk beskjed om å skrive meg ferdig.

Natt til 1. Mai og jeg skal samle krefter. Jeg skal defroste fryser i morgen og spa litt i jorden, og ikke minst, gå i pysj så lenge som mulig.

God Natt, Betty

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Betty!
Jeg har også et ødelagt forhold til mat, og er nå inne i en "overspise"-periode (som har vart lenge). Jeg synes du er dyktig som klarer å "spise etter klokken". Du virker veldig målrettet og standhaftig. En sånn skritt-teller skal jeg også få tak i, må jo være rene motivasjonsfaktoren! Jeg sykler mye, kanskje den teller skritt når jeg trår sykkelen også? ;) Ønsker deg en god natt, Betty!

Betty Boom sa...

Hei dere.

Dette var jo morsomt, Onkel John. Jeg har hatt hele spekteret av netter og 1. Mai opplevelser. Alt fra å knuse ruter i Bergen og Oslo, tidlig på 80 tallet, og å gå i tog i Trondheim.

Bandet jeg spilte med i 1987 (Slape Snake) hadde ute konsert på en diger samlingsplass i Split i gamle Yogoslavia 1.Mai. Det var rart å kjenne på kraften i et folk som virkelig kjente tyrrani på kroppen.

Mona...mat. Overspising er bare en kompansering for noe annet, men det er et helvete å bryte med mønster som fungerer på et eller annet vis (selv om de er negative for en).

Kjøp deg skritt.teller, det gir et lite kikk og en oversikt over hva som egentlig trengs av innsats. Vi tror vi gir så mye av innsats, men skritt telleren forteller realiteten.

Kan kjøpes på Apotek 1 kjeden, for et par hundrelapper eller på XXL.

Må dere leve og blomstre med våren, Betty