I dag har det vært full pakke dag, med ferdig bakte brød til kl 09:30. Ernærinsdama, psykolog og akkupunktør. På rekke og rad. Stor fokus på bedring av helse og helbredelse. De indre organene spiller meg et puss etter kreften.
Akkupunktøren bestilte 10 brød, så nå har jeg noe konkret å bake til. Moro. Jeg fikk kjempe støtte på mitt utspill i forhold til å støtte den unge mannen, så da stemmer intuisjon og verden henger sammen.
Det tar meg en hel dag å grue meg til å ringe pensjonskassen og trygdekontoret. Når det så er gjort varte samtalene i 2 minutter. Pensjonskassen hadde folka sine på kurs til og med onsdag og på trygdekontoret var ”min dame” gått for dagen. Det er en svær prosess å gå inn i, så en er ikke sykemeldt 1 år, sånn uten videre. Det er bra sikkert.
Jeg var på svømming med gutta, og i dag fikk jeg svømt skikkelig. Det var vanvittig bra å kjenne farten. Jeg snakket med mange der i dag, oss trimsvømmere i mellom. En far til en i klubben kunne fortelle at sønnen hans ble ivrigere og ivrigere, jo hardere det ble. Mestring? Nei, han mente at sånn er vi folk, vi liker hardt arbeid og det skaper iver å tåle og bli i bedre form. Resultatene var ikke så viktig, bare trivselen var der.
Jeg ser på guttene at de svømmer fortere og fortere, men de ser ikke sin egen fremgang så godt. De svømmer crawl nå med 3 tak før de går opp til siden og puster.
Da vi kom hjem bakte Per Kristian og jeg brød. Han bakte sitt eget ”sunn brød”, som han kalte det. Han puttet i gode ingredienser, mye rug og solsikkefrø, det skal bli spennende å prøve i morgen. Forklet han har på har han sydd på skolen, og det kom han hjem med i dag. Stilige farger og fint sydd. Han har symaskinsertifikat, det er mer enn jeg har. Vi er spente på hans reaksjon rundt flyttingen til Magnus. Hele voksenverden hans, som er glad i han, står nå i beredskap, klar til å bekke opp. Jørgen henger også litt rundt og verner om han. Trykken han fikk etter at jeg hadde kreft og at farfaren nylig døde av kreft, har akkurat lagt seg og sårene er så vidt grodd. Han hiver litt etter pusten. Men det kan gå veldig greit, nå kunne jeg ønske det hele var over, slik at vi kunne begynt på neste fase.
Jeg lar det være med disse ordene. Må ha søvn og hvile og bygge meg opp til konserten den 0906, på Olavspuben. Ekskalerer sangøvelsene sterkere for hver dag.
I morgen skal jeg hente sykkelen, jeg gleder meg veldig.
God kveld, Betty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar