WannDugg

Det beste 17.Mai bilde jeg noen sinne har tatt. År:2003. Bernt står og peker med det norske flagget og John Arvid sin ballonghai svømmer inn i kartet. Per kristian følger andektig med - så mektig. Livet er langt - verden er stor - alt er som du vil ha det.

I dag har Ivar Skaar 50 års feiring. Vi er ikke invitert, men vi kunne sikkert tigget oss en plass der om vi hadde villet. Det er slik det alltid har vært og slik har jeg alltid oppført meg. Trengt meg på, gjordt meg synlig. Det forventes sikkert at jeg står der i kveld med luen i hånden, og spør om å få audiens.

Wannskrækk og Liliedugg spiller der i kveld, og det er kanksje den største happeningen jeg kunne tenke meg av norsk rock historie. Det hadde vært helt vanvittig å ha vært der. Men jeg har tigget nok i mitt liv, jeg gjør det bare ikke. Ivar har blitt invitert i alle Bernt sine og mine runde dager, skriftlig. Han opererer med skriftlige invitasjoner i kveld også, men ikke til oss. Vi fikk et tips via mail fra en bandfyr, om at festen skulle være. Men nei, jeg kan ikke, det blir for uverdig. Jeg er ferdig med å be om inpass. Ingen av de andre fra dette miljøet inviterer meg på noe heller. De har da 40 års dager hele gjengen vil jeg anta, og selv om jeg inviterte dem, så skylder de ikke meg noe.

Joda, det er litt sårt, men det er greit. Jeg må bare komme meg videre. Hele verden skal ikke like meg, men det var synd at det var alle fra et miljø, som bare gav slipp på meg. Og kanskje særlig sårt nå som jeg har vært sjuk.

BBBB, Betty Bohm Bang Band spilte på Ivar Skaar sin dag i 1986. Det var Ivar sin 30 års dag. Det var den gangen vi var helter. Til Ivar sitt forsvar, så tror jeg ikke han har lagt så mye sjel i å prøve å få tak i folk for å gi invitasjoner. Han har kanskje gitt til de han har møtt. Men han har da fått tak i de viktigste personene og da er jo jobben gjort. Hvorfor i all verden skulle han ha fokus på Bernt og meg. Det hadde bare vært så jevt å bli husket, nå som jeg har vært så innihelvietes sjuk og forpult satt ut.

Men uansett, om invitasjonen lå i bordet, jeg måtte sannsynligvis sagt nei. Kroppen har ikke krefter. Guri kom innom og jeg ser at hun begynner å bli bekymret. EnergiBetty kommer liksom ikke tilbake. Jeg har ikke sjanse i havet. I dag logget jeg ut sånn ca kl 14. Da hadde jeg snakket en time på telefon med Kristin Hovland og så var to gode naboer innom. Jeg dro på trening og hadde med to unge damer (4 og 6 år) som jeg passet.

Treningen var OK den. Nå er det kveld og vi skal kose oss med kveldsmat. ”Tidlig blogging gjør tidlig utlogging”.

God kveld, Betty

Ps skulle gitt alt for å høre: Jeg føler meg rar i dag, blikket er liksom så svakt, rundt meg er betongen grå under meg er folka små. En grå fyr bak et bord som også må bli sterk og stor…..

Men jeg har da 12 tommeren Ds