Lørdag er ikke like bra som fredag, men nesten. Været har vært magisk begge dagene i allefall. Jeg voknet ihvertfall lykkelig, laget frokost og luket litt i bed i hagen. Dro til frisør, og sirkelen er sluttet, Kari klippet meg, hun var læreren min på frisørlinjen en gang på 80-tallet og hun klippet det sånn kort som jeg vil ha det. Fordi hun hører på meg. OK frisører, folkens! Jeg sier ikke mer.
Jeg strevde med å finne parkering rundt solsiden, for det hersens kajakkstativet var på taket og da er parkeringskjelleren saga blott. Men det ordnet seg og jeg rakk timen sånn akkurat. Jeg fortalte om livet mitt forkortet på 40 minutter og det er snedig hvordan livshistorien blir presentert, hva som får prioritering, avhengig av hvem jeg snakker til. Avhengig av ”rommet” de har og evner de har til å leve seg inn i. Alltid avhengig av responsen.
Jeg kjøpte trillebår på Claes Ohlson. Den var umontert til en serviceminded ansatt der satt sammen hele greien til meg. Det var ”bare” å vise den svarte hansken. En utrolig service. Jeg kjøpte bursdagsgave til min svigermor, men kom for seint til posten, dessverre. Svettet litt etter hvert, ikke så mye pga solen, men pga trillebår på solsiden, med tidspress til en butikk i byen. Men jeg rakk alt. Innom UTE.NO og kjøpte tau og kjørte til Byåsen på skrapa tank for å levere gårdagens møbler til Aun og Stein.
Stein ble med meg videre, vi fyllte tanken på Transiten og kjøpte oss en båtis. Hjemme ventet de på oss med grøt. Vi fikk en kaffepause og dro til IKEA. Der kjøpte vi seng til Per Kristian. På forhåndgebursdagsgave. Bernt har skrudd i hele kveld. Den ble veldig fin. En nabo var innom, hun har vært i Sør-Afrika hele uken. Hun hadde hatt det helt topp. Hun er en av sjefene i Statoil og har mye reising. Jeg kjente et stikk av misunnelse. Det å kunne være i slaget, være på høgget, være med, være i skuddet, være kompetent og ettertraktet. Jeg måtte lete et lite øyeblikk etter med selv, fordi jeg ble urolig av mine banale prioriteringer og mitt innhold i dagene som går. Men det tok ikke så lang tid. Jeg lar eksponeringen gjerne ligge til fordel for ro og sjel i sinnet, fortiden.
Vi grillet til middags og Stein var Grillmester, som du ser. Jeg tok en øl til sammen i dag og vin i går. Jeg var 90,8 kilo. Stein og jeg konkluderte at hvis jeg tok et glass vin, så ville jeg slappe slik av at en dotur ble nødvendig og vips ville jeg være under 90 kilo. Det ble for vanvittig å la det være i dette været. Vi skal jo leve, selv om vi skal ned i vekt. Det er over 20 grader i skyggen.
Jeg har gått 10558 steps i dag. Så da er jeg over den magiske grensen. I går var det 6636 steps. Jeg merker at jeg har gått ned og då kanskje som den eneste , men det er greit for det er jeg som lever med meg og det er jeg som behøver den lille ekstra følelsen.
Gutta har lekt gjenggreier i gaten. Vannkrig mot byggefeltet sine unger. De har laget svære plakater og skrevet felles dagbok om krigen i dag og de har kallt gjengen sin for Rinnanbanden. Ja, hva skal jeg si til det. Det er ingen av de som kjenner den gamle historien og alle synes at navnet er tøft. Vi bor i Frode Rinnansvei.Utrolig at det går an å plukke opp et slikt navn uten å henge det på noe historie, men det er det deilige å være barn og ikke vite det vanskelige ennå.
De evaluerte og skrev i sin dagbok i kveld (vi har to overnattingsgjester, Jørgen og Espen):
Vannkrig
Vi lagte skjold og rustning av papp. Vi fikk hjelp av Espen, Jon og Ruben og vi vant. Motstander laget var pysete og brukte vannslange. Men de gav seg da de fikk kjenne vannposene våre. Vi hadde paraply for den sags skyld også. Kul dag, men motstanderne var feige.
Jeg er trøtt igjen og sier god natt, Betty.
En venns side:
Gå till dagboken
http://www.resedagboken.se/Default.aspx?documentId=3&userId=71917§ion=blog&journeyId=53944
(Om länken inte fungerar - kopiera den och klistra in den i din webbläsare).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar