Tro mine ord

I dag startet jeg med knallhardt arbeid hos psykologen. Vi jobbet så jeg nesten kastet opp. Jeg mistet litt kontrollen. Det var litt ekkelt, for det var nesten som å besvime, men det er bare gammelt lagret sinne, fortvilelse og lammelse. Etterpå følte jeg meg helt rolig. Følelsen var likens som etter sex i mange timer. Jeg gikk 10 minutter før timen var ferdig, for jeg hadde ikke mer å si eller mer der å gjøre i dag. Kjente på den voksne litt triste følelsen etterpå, at jeg som voksen er sår på at jeg lot meg undertrykke så lenge.

Jeg traff en fra jobben på Dromedar. Veldig hyggelig. Så kjøpte jeg meg badedrakt, bikini og BH med inlegg til protese. Veldig fine stoffer. Jeg hentet bilder fra Syden og fra begravelsen i Molde. Jeg er super glad i papirbilder. Det er noe jeg ikke greier å slippe taket i. Jeg har et album til hver unge for hvert år de lever. Dvs at John Arvid har 13 album. Per Kristian 10, og Ruben Marius 8. Det kan hende jeg holder på å dokumentere en hel barndom i hjel (jeg skal i hvert fall….osv) men det gjør ikke så mye, jeg koser meg når jeg ordner med det.

Jeg fikk mail fra sjefen min i dag og da er det endelig bestemt at jeg trenger ikke komme tilbake som prosjektleder. Til det er jeg for sliten (selvsagt avhengig av når jeg kommer tilbake). Da kan jeg komme på jobb og bare bekke opp de andre. Det tror jeg kan bli fint. Det ene er at jeg har vært sjuk, det andre er at prosjektet trenger en 100 % stilling, og det har jeg ikke, og jeg klarer ikke å la arbeid jeg ser ligge.

Jeg fikk også mail fra en trofast blogleser om at mine fakta rundt mammografi er noe ukorrekte. Hun har greie på hva hun snakker om, så jeg må bare bøye meg i støvet, eller kaste meg i søla som Pomba i Løvenes konge sier. Jeg er kjempeglad for å få slike tilbakemeldinger, så jeg ikke driter meg ut når den tid kommer at jeg skal fronte denne saken mer. Det er greit å komme med rette type fakta da, ja.

Hun kan fortelle meg at det er verken penger eller manssjåvinisme som er hovedgrunnen til at det ikke er satt i system. Dagens mammografiundersøkelse er ikke så god på det tette kjertelvevet som er i brystet før overgangsalder, så det vil gi mange usikre undersøkelser.
Til og med usikkerhet etter videre prøvetaking og kanskje feilbehandling av kvinner som faktisk aldri ville utviklet brystkreft selv om intet ble gjort.

Ok, men det må da etter hvert kunne utvikles apparatur som kan se på det tette kjertelvevet og avsløre kreft. For i våre dager er det mange unge som får brystkreft.

Skjortene og flaggene er strøket. Bernt er og klatrer med sine største sønner. Vi har ingen lekser å ta tak i. Før i tiden hadde vi 16.Mai fest på terassen, men nå blir jeg sliten av bare tanken. Men det kommer en dag, jeg skal ta en skikkelig sjøslag og sovne gråtende med cognacglasset i hånden, som hun med den nye puppen. Jeg gleder meg skikkelig til jeg tåler en rotblaut og jeg gleder meg til å se den nye puppen. Gratulerer, forresten!

Jeg er selvoppnevnt festkomite for morgenprosesjonen 17.Mai på Moholt Park. Den startet i morgen tidlig klokken 07:20. Jeg har oppfordret alle de voksne naboene mine om å lære seg 1. verset på Norge i rødt, hvitt og blått. Jeg kan det søren ikke selv en gang. Den er litt ugrei å lære seg. Det er så lite typiske ord i den.

Vi har hatt denne prosesjonen i 8 år nå. Det er en liten klippe voksne som spiller og masse barn som synger og roper hurra. Vi tar turen opp om sykehjemmet og rundt blokkene og vinker til glade og stolte mennesker. Vi over 40 år får alle en klomp i halsen og må svelge noen ganger, før vi synger videre. Det er deilig å slippe inn den yrende gleden. Det ser ut til at solen skal skinne. Det får vi se…det er Trøndelag vi bor i.

Norge i rødt, hvitt og blått passer godt til alle champagne-frokostene mine sofistikerte lesere sikkert befinner seg på i morgen tidlig :-) og er en av de fresheste. Gratulerer med dagen i morgen.

Hvor hen du går i li og fjell,
en vinterdag, en sommerkveld,
ved fjord og fossevell,
fra eng og mo med furutrær,
fra havets bryn med sommerkveld, ved fjord og fossevell,
møter du landet i trefarvet drakt,
svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien
rammer stripen av blåklokker inn
mot den rødmalte stuen ved veien;
det er flagget som vaier i vind!
Ja, så hvit som det hvite er sneen,
og det røde har kveldsolen fått,
og det blå gav sin farve til breen,
det er Norge i rødt, hvitt og blått.

En vårdag i en solskinnsstund
På benken i studenterlund
der sitter han og hun,
to nyutsprungne russ,
to ganske nylig tente bluss,
i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag
som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, så hvit som det hvite er kjolen,
og så rødt som det rø`hennes kinn,
hennes øyne er blå som fiolen,
hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne,
og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.

De kjempet både hun og han!
Nå lyser seirens baunebrann
utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg
som tusen gledesbål i dag
for alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott
et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn under skyen
skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer igjen over byen
i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget
over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått.

Tekst: Finn Bø (1941) Melodi: Lars-Erik Larsson


God kveld, Betty