Jeg startet jo dagen med opp klokken seks og kjørte av gårde til SATS med to kajakker på taket. Svetta, styra og pesa på en stund og vendte fornøyd tilbake. Gutta sov til 10:00, herlig. Jeg dro til tannlegen på mototrsykkelen, i 140 opp Okkstadbakken, seint ute.
I tannlegestolen ringte mobilen, jeg måtte ta den på, aleine med 3 unger. 2 unger aleine hjemme og en på tur. Jeg fikk spytte ut og ta den. Ruben var blitt sjuk på Sfo-tur og jeg ble bedt om å komme ut i Snillfjord og hent han. Han sov, hadde litt feber og kastet opp. Jeg ba dem om å kule ned, så jeg fikk gjort meg ferdig hos tannlegen, så skulle jeg ringe de opp igjen.
Da hadde jeg tenkt litt. Bilen har ikke bremsevæske (det må jeg ordne i morgen), så det ville tatt et par timer og fiks det og det er ikke noe særlig for en gutt med feber å sitte 2 timer hjem på en sykkel. Jeg ringte, han sov og jeg lurte på hva som var problemet. For han hadde det jo best med å få sove. Da fikk jeg vite at de skulle på tur og hadde bemanningsproblemer. Det er ikke min sak å ordne opp i. Så lenge ikke Ruben ropte om hjelp og ville hjem, så fikk de stå i det. Ikke personalet sitt valg åp være så få, det sitter lenger (ikke opp) inn i systemet.
Siden gikk det bare slag i slag. Ned på STOLT i et 2 timers møte. Cabina en tur, også rekke Ruben. Bussen kom frem til skolen kl 16:00. Ut kom en storfornøyd fyr, som har sovet hele veien. Vi peisa hjem på sykkel.
Hjemme har det gått slag i slag og jeg har snakket formye i telefonen. Jeg som holder en times tale med sang, som eksponerer, skal egentlig holde kjeft i flere dager, men det sosiale styrer det meste. Jeg er nødt til å bli særere eller la det helt vær (tlf), i hvert fall når bandet skal turnere. Søstra min ringte i går, i hvert fall et halvt år siden, så da er det bare å snakk. Vi skal til bryllup i Bergen.
Jeg ser på Site Meter at jeg har en leser i Dublin hver dag (Hei Bernt!) og at ryktene driver og sprer seg. Jeg sier ikke mer. Men en blogg gir andre anledning til å titte innom ditt liv, uten at de behøver å gjøre noe mer. Det er banalt, genialt og vanvittig. Den får man bare stå i.
Kristin stakk innom nøyaktig 23 sekund og det er mye en rekker på 23 sekunder med noen. Et friskt pust inn i vårt liv, ikke akkurat noe fønvind, men med mye energi.
Guttene har vært helt konger i dag, på butikken, bært klær, bært ting opp på loftet, tatt kofferter ned og pakket. Så hadde vi det koselig til kveldsmat. Grandiosa har laget en lørdagspizza og det er i grunnen ikke så verst.
Nå skal jeg binge,
Betty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar