søndag 11. juni 2006

FØLELSE PÅ BOX


Den følelsen jeg har i dag skulle jeg hatt på box.
Jeg la meg kl 06:57 i morges (Per Kristian sin klokke viste det, ... sier han). Da hadde jeg sunget, ledd og grått. Jeg tok an helt ut, og det gikk kjempe bra.

Min svigermor var her, så jeg stod opp kl 10:30 og spiste frokost. Altså ikke så mange timer på puten, men det går nesten ikke an å sove vekk denne dagen. Jeg har en innvendig lykke som må oppleves og ikke soves bort i dag. Det ble en fabelaktig opplevelse og en suksees. Masse folk, mange nye fjes. Nye låter. Mystikk. Spenning. Trøkk. Nærmest litt magisk.

Moorehead spilte før oss. Jeg kunne ønske jeg var så fri i meg sjøl at jeg fikk til å høre deres låter før egenprestasjon med BBBB, men jeg er for sjølsentrert til det. En erkjennelse i livet. Jeg må gå og se de ved en annen anledning. Moorehead er fire fine fyrer som har en knallkjemi i bandet og de har det artig. Låtene deres er eget materiale og låtene er vakre. Det er bare å ta av seg hatten for dette bandet.

3 naboer var på konserten og det satt jeg stor pris på. Jeg har jo som sagt ikke gått ut og laget noen stor vervekampanje, og det kommer jeg heller aldri mer til å gjøre. Det er ikke noe solidaritetsprosjekt vi iverksetter, men en dynamisk greie som må apellere eller ikke. Jeg hadde faktisk ikke oppfordret noen til å komme for vår del, eller gjort noe store fremstøt for å fiske publikum, og likevel var det fullt hus (det hadde jeg aldri funnet ut om jeg ikke lot det være).

Jeg sendte ingen ”spammail” ut for å si at ”vi spiller”. Jeg sendte nok noen mail, retur til en delakitg storhet pluss venner til bandet, til jobben min for å få noen fra Kulturenheten til å komme (tidlig i prosessen), ingen kom. Ikke denne gangen heller. Heilt sjukt. Vi er 3 i bandet fra Kulturenheten og ingen av våre kolleger kom, som publikum. Det er det jeg kaller utrolig dårlig, særlig siden jeg har vært knallsjuk og kunne trengt at noen bakket meg opp og sa velkommen tilbake til arbeidslivet. Men det fungererer ikke slik, der alle er opptatt av egne prosjekter og egen vinning(90 ansatte). Men jeg hadde fokus på de som var der og det er bra nok for meg, mer enn bra nok.


Og det er jeg veldig fornøyd med, at jeg greier å holde fokus på det jeg fikk, og ikke det jeg ikke fikk. Vi hadde to sett i går og det kan jeg trives veldig godt med. Da får jeg tenkt meg om og startet på nytt. Jeg får trygget meg sjøl i forhold til publikum. Det er noe drit vakkert med bandet. Det som er det deilige for meg er å få formidle. Og når gutta understreker det med vakre arrangement og toner, så føler jeg meg SÅÅÅÅ rik og SÅÅÅÅ mektig. Og det er en god feeling.

Bernt er veldig fornøyd med at jeg endelig fremhevet at jeg også laget låter, at alle tekstene var mine og at vi samabeider om alle låter. Det mest fascinerende når jeg står på scenen og fremfører, er at jeg ser mennesker som lar seg fenge, det skjer liksom noen møter og det gir energi. Det skjer noe magisk. Bjørn Saksgård fra Bluesklubben var superfornøyd og gav mange gode komplimenter.

Jeg føler meg bare så beæret, løftet, elsket og ønsket. Thomas minte meg på at vi i natt hadde laget en sang utenfor Olavspuben sine lokaler, Broder har det på mobilen sin. Og sånn går no dagan. Det er bare å la seg begeistre.

I dag må jeg gjøre sånne hold fast i hverdagen tinger. Jeg har kokt grøt og bakt brød. Det er for å ikke lette. Jeg må holde meg fast i noe. Jeg er superfornøyd med hele dagen i går, og følelsen det gav i dag. Jeg er jævli glad for at jeg ikke er rusmisbruker i dag. Det presset hadde jeg ikke maktet å stå i mot i dag. Jeg føler meg høy og kunne ønske det kunne vare, evig. Det beste i dag hadde vært en god ”makka”, men sånn er ikke lenger livet og sånn skal det ikke være.

Jeg har selvfølgelig vært super fjern i dag, men også ganske nære. Jeg har løst opp i et par/tre søsken konflikter og servert mat og gode blikk. Jeg har driblet flere trampoline diskusjoner og løst opp i noen drama. Jeg har gitt Per Kristian et våkent øre, han har snakket for millioner (slipp på han 5 kroner og du har det gående).

Når jeg kjenner etter nå, sånn helt på tampen av kvelden, så kjenner jeg at jeg er fornøyd med dagen. Jeg har fått så uendeliug mye og greid å holde fokus der jeg fikk noe.

I take of my morning jacket,

god kveld, Betty

Ingen kommentarer: