PÅ TOPP

I hvert fall i Balanse!

Da er vi på plass igjen, i hvert fall sånn noen lunde. Jeg startet dagen på SATS kl 06:35. Jeg har ikke krefter til å ta i, men jeg er nå der, det er bedre enn bra nok. Men etterpå var det veldig bra, alle var glad her hjemme og en ung herremann på 5 år, fra gaten var her og spiste frokost. Så var det trampoline, is og kjøre motorsykkel til barnehagen som en avslutning eller som en start på dagen, alt etter som du ser det.

Når dagen starter så bra som i dag, vet jeg nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg starter selvfølgelig med å bake brød, for så å bli forvirra. Det blir bare tid til litt av alt, liksom. Jeg vil synge, skrive, ordne rundt meg og sitte å være stille. De dagene jeg har det knallbra, prøver jeg å sette meg ned og kjenne litt på det. Takke for det fine i livet.

Jeg har solgt 5 brød i dag. Enkelte ting har jeg tak på. Kjørt ungene på svømming, handla og pakka. Telefonen får jeg fremdeles fnatt av, så jeg begrenser meg mest mulig. Jeg har ikke rom for å levere mer enn det å komme meg til krefter. Bandet blir en unntaksting fordi det bare gir å få opptre. Dessuten er det mange som drar lasset. Vi skal spille på KULTURFUSJON siste helgen i August (Hei Lars!), og vi skal spille på en LEKTER. Det har jeg aldri gjort før. Det blir kanonbra.

Det vil være show om vi får badet litt i år, jeg må ha en våtdrakt, hydroskin, pga armen. Rart for jeg er den som helst badet naken og gjerne om vinteren og. Men det er bedre med en hydroskin drakt enn å ikke få bade i det hele tatt, eller i et annet perspektiv, ikke være i live.

Apropo kropp så blir jeg fead up av at jeg er stor, og håper at jeg i helgen ikke føler meg stygg og blir klovn for å kompansere. Da orker jeg ikke engang meg sjøl. Men det er dødtløp og ønske seg å gå ned i vekt, det har kroppen ikke krefter til, får håpe det ikke er noe gale. I morgen skal jeg til en ny et års kontroll. En blodprøve som er viktig er ”ca15” og jeg skal spørre om å få røntgen av skjelettet. De som har gått løypen før, sier at du må være frempå.

Jeg har gått i så mange år og ikke vært fornøyd med kroppen, eller deler av kroppen, til enhver tid. Jeg tør ikke tenke på alle begrensningene som ligger i det. Jo. Mer jeg tenker på det, jo mer vanvittig blir det at vi lar markedskreftene få bestemme hva vi skal synes er pent. Og det er mye pent de byr på, men det betyr ikke at alt det andre ikke er pent og det er vi som må si det, vi som har de vanlige kroppene. Hvorfor i all verden skal jeg ikke føle meg fin, selv om jeg er større enn gjennomsnittet?

Om mange gutter liker kun damer som er ”prikkfrie”, så er det deres egen begrensning, det skal faen ikke gjøres til en begrensning i mitt liv. Det er litt synd for dem å være et offer for industrien, i hvert fall hvis de sitter og venter på den perfekte. Da kan de sjøl få både skrukket hud og sølvgrått hår, før de oppdager at de fleste er ålreit å se på.

Egentlig skulle jeg laget en puppedag, hvor forskjellige damer fikk anledning til å bli legge ut bilder av sine vanlige pupper. Det er vanlige kropper det finnes flest av. Sånn sett er det bra at jeg har kommet i gang med fredagsrompen. Det er rett og slett en fin måte å vise egne holdninger på.

Ruben sin klassevenn, Snorre viser seg å være i familie. Det var en artig ting å finne ut. John Arvid sitt rinn hadde avslutningskveld i dag, men John Arvid ville ikke være der. ”Jeg er aleine på skolen likevel, jeg er lei av å kjenne på det”, sa han. Vi kranglet ikke på den. Per Kristian klarer seg uten Magnus som dro til Porsgrunn, men han har en sorg i seg. Det begynner å vokse frem et nytt vennskap i Vegard. Nei, nå skal det pakkes til Stokkøyahelg. Det hele blir helt sikkert fantastisk. Jeg har skrevet av meg mine usikkerheter, tror jeg. Jeg skal bidra til at dette blir verdens beste helg for Bernt.

God kveld,
Betty