Det beste med å drive psykologisk trening er å gi slipp på andre sitt. Jeg har bestandig tatt ansvaret fullt ut, forklart og bebreidet meg sjøl, bært problemer, sagt at det er sikkert meg som har vært uklar etc. Stått an av hele veien ut. Vært en sånn som folk kunne legge skylden på, og som andre har analysert i det vide og brede.
Nå! Ja, nå tar jeg ansvar for mitt og ikke mere. Jeg kjenner friheten. Jeg kjenner at jeg kan velge om jeg vil gå inn i det eller ikke. Det er helt fantastisk. Det er et nytt rom å gå inn i, et rom som jeg kan bli kjent med, som gir meg frihet som voksen kvinne. Jeg merker at folk synes at det er merkelig at jeg ikke ”står an av”, men det får så være. Jeg føler meg psykisk friskere enn noen gang. Det er litt merkelig, for følelsen av å avvise er stor, men det er ikke det jeg gjør, jeg tar ansvar for mitt. Jeg bærer altså ikke lenger andre sitt.
Hvis andre vil være med meg, så får de sjøl ta ansvar for det. Jeg skal ta ansvar for det jeg vil. Folk får steike sitt eget fett og ikke prøve å legge det på min panne. Eller det må de bare prøve, men jeg tar det ikke lenger. Jeg er ikke tilgjengelig lenger for å rydde opp i andres. Jeg har ansvar til dit,---- men ikke lengre enn det.
I dag har jeg vært med skrivegruppen igjen, en spennende setting, med mennesker som er intenst tilstede. Jeg var med på 3 oppgaver, før jeg for på en mini BBBB øving.
DIALOG MELLOM KATT OG HUND.
(Hunden ligger og sløver, katten prøver å vekke den).Katt: Hei, er du der?
Hund: Jeg er her, men jeg responderer ikke, jeg vil ha fred.
Katt: Lever du?
Hund: Jada, det gjør jeg, det vet du, du er ikke dum, det er bare det at jeg føler meg helt utsugd.
Katt: Hallo?
Hund: Du er bare en katt, du vet det.
Katt:Hvis jeg trykker hardt på deg, så får det deg til å vokne, hallo.
Hund: Skjønner du ikke at når du ikke får respons så vil jeg ikke leke med deg. Jeg spiller dø, ser du det ikke.
Katt: Jammen, jeg gir meg ikke, for jeg har ikke gjort deg noe. Da får du si fra til meg på en skikkelig måte.
Hund: Ok, jeg har behov for å sove.
DIALOG MELLOM TO KATTER SOM SER UT AV ET VINDU
Så der ser du.
Hva da?
Det er ikke bare lett å være katte for tiden.
Nei, det er det jammen ikke.
Helma er fraktet til Vetrinæren, fordi hun var blitt syk og gammel, de knerter henne sikkert.
Men det var ikke mye igjen av henne.
Nei, men det er litt ekkelt å tenke på, våre folk vil ikke gjøre det med oss.
Hun kom fra et møblert hjem.
Ja, hun fikk mer luksus mat enn oss, det skal være sikkert.
Men vi er i hvertfall i live.
Ja, så rikdom kan ikke betale deg ut av sykdom og alderdommen.
FAR OG SØNN
Far kom løpende ut bak meg, som en brølende fartsblind tiger satt han kloen i min venstre skulder. ”Måtte du kjøre henne på tjukken, du som endelig hadde fått hyre”, sa han. ”Det er jævli lett å si, det ble nå bare slik og det er ikke alt i livet som kan planlegges heller”, svarte jeg og vandret i fra han. Det aggresive trøkket var ikke til å holde ut, det var bare å vandre av gårde, prøve å riste han av seg. ”Nå stopper du, og hører på meg, for en gangs skyld, min sønn. Vi huser henne og du drar, slik at du får en start på din karriere. Du må ha penger å fø en familie for. Så nå går jeg og snakker med henne”.
Hjemme satt tante i sofaen og mor stod og pakket mat som jeg skulle ha med meg. Jeg hadde fått vite i dag at Gerd var 14 uker gravid, men besluttet likevel å dra. Tante stakk en 1000 lapp i hånden på meg, typsik henne. Jeg deler den med Gerd, før jeg drar. ”God tur, og ta vare på deg selv, vi sees om 8 måneder, vi skal se til at Gerd og barnet får det bra”. ”Tenk når jeg kommer hjem er jeg blitt far”. Faren min reiste seg og gikk til døren. Han var ikke begeistret, men ivrig etter å få meg ut døren og ut på havet.
På gaten gikk vi og pratet, mest far. ”Han fortalte om den gangen jeg ble oppdaget”.
Jeg dro på miniøving etterpå, og Kriger er nærmere urpremiere enn noen gang. Vi kommer til å spille så det skvetter i ølglassene. Vi kommer til å sette et bra PUNKTUM (som Nina sier) på denne fredagskvelden. Vi er der vi er i livet, og vi er mer enn villig.
Moorhead spiller oppvarming:
http://www.mooreheadmusic.com
God kveld,
Betty
God Father
for 15 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar