En God Søndag

Ikke fali å ha dobbelthake, når jeg har en sønn som synes den er myk å være inntil, massasje by Ruben

Det har vært en deilig dag for familien Johnsen. Vi besluttet ganske tidlig å ikke dra på tur, slik at vi kom ajour i hagen og til uken. Nå begynner det å bygge seg opp til neste helg, vi kjenner det på nervene. Bernt og jeg begynner å diskutere ting vi egentlig er enig om, vi er sikkert redd for at det ikke blir bra nok. Det værste eg vet er når andre går inn og forsvarer Bernt når han diskuterer med meg (eller oppdrar meg), som om den store sterke mannen ikke er i stand til å gjøre opp med sin kone. Vi liker å diskutere høyt, men det er ikke overalt at det er lovlig. Men igjen, jeg er blitt ganske god til å ivareta meg sjøl, jeg stopper diskusjonen og starter på nytt siden.

Ruben har hatt en sårhet i seg. Han synes at vi forskjellsbehandler han og de andre. Og det må vi jo fordi det er ulik alder. Men i går sa han det så fint: "Det føles som om jeg ikke er en del av familien". Jeg spurte selvsagt hva mener du med det? Han svarte at de andre fikk mere oppgaver og vi snakket mer med de. Det er ikke annet å gjøre enn å bøye seg i støvet. Nå har vi avtale for mandagen, han skal få gå på butikken. Det gjorde han i går og, siden det var lørdag fikk han kjøpe vanlig gottepose (20 kr), milkshake og FOX i tillegg til varene på en liste. Han fikk bære opp håndklær og legge de i et skap. Det er sånne utenom det vanlige oppgaver han trakter etter. Ikke sånne rydde på rommet greier eller ta av bordet, det må være noe med litt mere sus i.

"Det føles så jeg ikke er en del av familien", sa Ruben i helgen. Vi har skjerpet oss. "Takk for at du gir beskjed, Ruben", hilsen Mamma.

I dag har han vært hos Snorre, en klassekompis hele dagen. Det er supert at han utvider horisonten. Han er nesten aldri med trioen mer, og jeg har lagt ned garden. Gutten står og får til det han vil og skaper nye relasjoner, som han trives i. Jeg kjøpte ny gul genser til han, det ble han veldig glad for. Det er sjelden nr. 3 blir foræret nye klær. Jeg har kjøpt meg rosa caps, jeg trener til rosa måned, som er oktober. Brystkreftmåneden.
Det er vel ingen tvil om ka som står?

Det er noe med det å ha 3 forskjellige barn og alle skal ha rett til sin egen historie. Jeg forstår ikke at det går an å bli så dørganes forskjellig, når de vokser opp på den samme flaten. Men det er jo dette som er spennende. Fy faen jeg er glad for at jeg har voknet opp og at jeg ser de før de blir 20. Før sa jeg: "Vi venter litt med det", og så ble det kanskje aldri,nå sier jeg, " Ok,la oss se, har jeg krefter til det, ok, vi tar det om en time. Ergo, har 2 av 3 gutter laget hjemmeside i dag, John Arvid og Per Kristian, den nye generasjonen som behersker nettet.

Ruben tar bilde av mamma og pappa




En aktiv helg, med en fest som start, joda, formen begynner å komme. Jeg var på trening, på spinning på SATS, men det blir aldri det samme. Det er tungt å trø og jeg gjesper på andre sangen. Men det er mange måter å være i bevegelse på og mye som kan gi livskvalitet utenom å pese. Men jeg brukte jo et år på å bare gå ned, og da trenger jeg vel et år på at formen skal komme.

Stein var sammen med oss i går, han er som en sol for tiden. Nå er jeg spent på om det blir leilighet. I morgen kommer Aun og det skal bli så bra. Nå starter oppbyggingen til "Bernt 50".

Far og sønn bygger et hvitmalt gjerde, rundt vår pene hage. Gjerde som stenger for ubehag, gjerdet som verner om hver vår meter, hvor vi kan pleie våre kropper i fred (Norske Budeier 1980)

Bernt, en grepa arbeidskar i helgen

En ganske vanlig familie

Neida, vi sitter der ikke ennå, nattens dronninger har gått hjem, det er bare jeg som mimrer

Folkens, nå må jeg bidra her. Må dere leve og blomstre.

Betty