Betty har en deilig rompe, den kan både le og prompe. Jeg har en stor og flott rompe, som jeg er stolt av. Jeg fikk ordna bokstavene på buksa til konserten vi hadde på fredag, jeg var superfornøyd med looken :-) Gårsdagens bilde har ikke gitt så mange nye lesere, men noen er innom fra disse bloggene jeg har trakket inn i. Noen blogger bare unngår jeg, slik at jeg får være uten deres meninger om alt mulig. Jeg trenger ikke beskyttelse mot meg selv, men jeg måtte følge opp med dette rompebildet. Jeg er ikke helt inni det, men det er en gjeng som legger ut fredagsbilder de kaller KRF. Det står for kjendis rompe fredag. Så det jeg gjør i dag, er å lage KFUK, som herved står for: Klubben For Ufotograferte Kvinner. Så får jeg se om jeg på fredag slår til med rompabar. Den sitter litt lenger inne, jeg vet ikke om jeg er så tøff. Det hadde jo vært moro.
Om alle verdens gutter bare liker spekefjøler med sprekk i, så er det deres sak og ikke et problem for meg en gang. Min rompe er flott nok, i hvert fall i følge han jeg lever med, og jeg velger å tro det. Jeg tror for øvrig at de fleste menn, når vi skal la det dyriske drifte, vil ha kvinner som kan føde deres barn, og da trengs det gode store bekken og frodige kropper. Sånn er bare naturen. Men at også gutter blir bitt av basillen og ser på slanke kropper bør jo ikke vippe oss helt av. Hva sier det om vår selvfølelse? Jeg vet om en fyr som aldri blir fornøyd med kvinnekropper. Han sier: ”Nei, hun er for høy, for tykk, for tynn, for lite pen i ansiktet etc”. Interessant for han finner aldri en som er god nok, og det tror jeg neppe han gjør i dette livet, da må han bli god nok for seg selv først.
I allefall ingen kan si at jeg ikke er modig. Jeg har gitt brystet et ansikt. Bildet jeg la ut i går er tatt av en proff fotograf fra Bergens Tidende, Oddleiv Apneseth. Strengt tatt så må folk ta med hans navn, hvis de tar det med seg videre (noe jeg for øvrig neppe tror at noen gjør). Jeg tror ikke det var slike bilder disse gutta brant for. Det var et portrett intervju med meg der lørdag 17. september, 2005. En uke etterpå var det 25 brystkreftopererte damer på forsiden av VG. Pytt sann. Både positivt og litt ”to much”. Derfor så vokter jeg meg for å ikke legge ut mine planer, for de kan fort bli stjelt. Men det blir mye artig fremover i livet.
Det er slitsomt å være modig, men noen må være det og jeg kan det. Det er viktig at vi som kan det, gjør det. Det finnes kvinner som ikke har vist seg naken til mannen sin mange år etter en brystkreft operasjon. Jeg har aldri sett en brystkreftoperert dame før i mitt liv, i hvert fall ikke i det offentlige rom, f.eks badstue og lignende. Det er mer naturlig å se en i rullestol.
Et bryst som er borte er ikke en problematisk greie. Det er bare jævla slitsomt å leite opp puppen sin eller tilpasse den i klær etc. Innen et år har jeg dessuten fått ny pupp og fikset på den andre slik at de blir like. De lager ikke en hengepupp liksom, de bare ordner den som er der. De tar fettet og huden fra magen.
I forhold til sex så er det mange som lurer, men det som er jævla greit er at det i utgangspunktet er to av de. Så jeg har i hvertfall det ene. Det hadde vært verre om det var fjerning av noe det var en av. Det var det som var angsten min i dag.
Livet kom nært meg i dag da jeg skulle på mammografi. MAMMO står det på døren inn til stuen du legger puppene dine i press i. Jeg kom 10 minutter for seint og blir behandlet som en gammel traver. Turen til sykehuset tok jeg på sykkel. Iskjorts og t-skjorte, noe jeg aldri gjorde før (har begynt å leve litt farligere, men er ganske trygg på meg selv på sykkelen). Alt gikk om igjen i hodet mitt, som en slags dobbelfilm. Jeg kjørte dit på sykkel i fjor og, da jeg fikk konstantert kreft. Jeg så på trærne i dag, jeg så på fargan og jeg gråt litt og sa farvel inni meg. Men blir litt rar av denne jævla usikkerheten, men jeg tror jeg garderte meg for å ikke få sjokk om det var mer kreft igjen i meg.
Jeg kom inn i rommet og tårene bare trillet, så sa hun MAMMO damen: ”Hallo, vår solstråle” og da måtte jeg bare le. Så jeg lo litt og gråt litt og ble i grunnen fort ferdig. Ut på gangen, mens jeg ventet på resultatet, satt det en annen dame. Hun var helt stiv av skrekk. Jeg greide simpelthen ikke å bidra med noe. Jeg måtte bare holde fast i meg selv. Det tok så lang tid, at jeg måtte ringe til Bernt for å få snakke og gråte. Jeg hadde samme vesken med meg som jeg hadde i fjor, og alt ble så sinnsykt forsterket.
Legen kom, tok meg inn på et rom og sa at alt så fint ut. Jeg var inne i det rommet ca. 20 sekunder, da slo jeg bare opp døren og løp ut i dagen og ropte: ”Fine greier”. Jeg trodde ikke at jeg hadde maktet et sånt helvetes år om igjen. I hvert fall ikke nå.
Jeg ringte Bernt og var lykkelig. Jeg dro så for å kjøpe meg en BH. Synes at det passet fint i og med tema for dagen. Jeg hadde litt overskudd og shoppet et par sølvsko på salg. BH og sølvsko på frihetsdagen min.
Jeg har svømt med guttene mine i Pirbadet. Det begynner å bli litt trim av det, når jeg ikke kakler med en hyggelig kar. Hei Harald. Vi kjøpte oss soft is etterpå. Det er så jævla varmt i Trøndelag at jeg takler det nesten ikke. Jeg er ikke vant til å ha det sånn her. Det holder med 15 grader her, nå er klokken 23 om kvelden og tempen er 20 grader. I dag har jeg hatt 58 lesere til nå, snittet mitt er på 47. Noe for noe. Bildet gjorde vel susen da. Men i neste uke, så har jeg nok ristet mange av meg igjen. Dette støffet blir for heavy for mange.
God kveld godt folk som følger med meg,
Betty
ps legger ved et dikt som John Arvid,13 år laget i dag:
MITT TELT
Jeg har et telt, som er veldig lite.
Plass til to menn, som du skal få vite.
Jeg fikk det teltet, av min egen far.
Nå har han en lavo, som familien har.
JA
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar