95 BLANK

Strålende! 0,8 ned fra i går. Jeg føler meg lettere på tå, hvordan skal det gå når det er minus 25 kilo til. Jeg kommer til å fly.

Det er ikke tungt, men det er en prosess. Det er et slags vakum å komme inn i. Bernt har bevegd seg rundt i sin forkjølelses boble i helgen, og jeg i dette vakuumet. Vi har vekket hverandre opp en gang i mellom. Vi har våre metoder.

Det er mandag, det er kjøligere, det er perfekt!

Det er lettere å svinge seg opp og ned trappene. Den følelsen er det jeg leiter etter. Den reelle gevinsten av å miste kilo for meg er at alt skal bli enklere. Jeg gikk tur i går selvsagt og jeg går fortere også. Utseendemessig føler jeg meg fin, som stor, fordi jeg har pyntet meg og fordi jeg synes at stort kan være flott.

Slanke damer behøver ikke se fine ut, fordi de utråler ikke nødvendigvis fornøydhet. Legg merke til det! Det sitter i hodet, hvor vidt du synes godt om deg sjøl. Jeg synes det er barnslig å ønske seg en kropp som en tyveårings, når en sjøl er 40. Det skal være en forskjell. Vi damer på 40 år skal akseptere at vi har mer mage enn de på 20 år. Jeg synes synd på 20 åringer som vokser opp med mødre som skjemmes over sine ekstra kilo. Noen 40 åringer har ikke ekstra fett på magen. Enten har de trent seg halvt i hjel, spist så lite av de er svimle, ikke født barn eller presset det inn i ”boody’er” som strammer, kanskje de er spiseforstyrra eller simpelthen slanke bestandig. Men sistnevnte er det få av.

Vi har et ansvar overfor yngre jenter i å være fornøyde med oss sjøl, akseptere oss sjøl og være voksne damer. Et kompliment til en 40 åring, skal klinge annerledes enn et kompliment til en på 20, når det gjelder kropp, utseende og personlighet. Damers stadige jakt etter å ikke bli eldre er patetisk. Vi skal samme veien alle sammen.

Når det er sagt, så synes jeg veldig om å ta vare på seg selv, kvitte seg med de 3 ekstra kiloene om en vil det, men for guds skyld: ”Vær fornøyd!”

Jeg er i hvert fall fornøyd med meg sjøl om dagene, fornøyd med min egen innsats og fornøyd med hvordan jeg ser ut, selv 25 kilo for mye. Det skal bli lettere å leve uten overfloden av kilo og jeg kan ta fram et helt garderobeskap med ubrukte klær.

Hva slags kompliment synes vi er ok å få? Jeg setter pris på: ”Du ser flott ut”, eller ”du stråler i dag” eller ”du har et utrolig pågangsmot og får til masse”. De verste er: ”Du ser ung ut”. Når folk snakker om at de synes det er grusomt å eldes, så er de redde livet! Og det må være tragisk.

Det følger en del goder og en del onder med å bli eldre, godene er klokskapen, erfaringene som resulterer i at du velger bedre for deg sjøl, bedre økonomi, sjøluhøytidelighet. Ondene er at en kan få ondt her og der, men bevegelse er fremdeles en nøkkel her og en kropp med trivselsvekt. Jeg snakker ikke om alvorlig sykdom, det kan være for jævli, men det er ikke det som er normalen heller.

Nå skal jeg starte dagen. Mitt skjønne tantebarn er her. En jente som er fornøyd med seg sjøl. Det er Per Kristian også sier han her. De ser på frokost tv og jeg avslutter skriving.

Ha en flott dag,
Betty