96,6 kilo

Yes. 0,8 kilo ned fra i går. Det merkes psykisk i hvert fall. Jeg har fått så nok av stor kropp. Jeg tenker veldig ofte for meg selv: ”Hvordan greide jeg å bli så svær?”. Men det er rett og slett ingen sak, det er bare å slippe opp alle slusene og slutte med trim. Også glemmer jeg at jeg har vært alvorlig sjuk, og det året med behandling etter kreften, satt meg fullstendig ut.

Jeg må tilgi meg sjøl hele tiden. Som om jeg kunne rå over det hele. Men ’det’ året kunne jeg ikke det. Disse tankene dukker opp igjen, når jeg går inn i denne kropp prosessen. Kroppen min levde totalt sitt eget liv, med helvetes mye smerter som følge av cellegiften og strålingen. Og jeg spiste på kvalme, på tristhet, for beskyttelse, for det meste. Jeg satt bare og ventet på at hver dag skulle gå over. For jeg visste at det skulle bli bedre.

Det er ikke helt sant. Jeg arbeidet mye med meg sjøl psykisk, hos en psykriater og en psykolog. På den måten ble ’det’ året, det mest lærerike året av de alle. Jeg ble satt ut, tvunget til å sette meg ned, kjenne etter, tenke etter, hva vil jeg med livet mitt? Jeg tenkte: ”hvis jeg har et år igjen å leve, hva ville jeg prioritert? Hvem ville jeg prioritert?” Så fant jeg ut at det var mulig å praktisere denne tanken, selv om jeg skulle leve evig.

Nå lever jeg sterkt hver dag! Tilstede! Jeg må arbeide noen ganger med å ikke drømme meg bort. Drømmer er fine å hvile seg på, men livet foregår akkurat her og nå og igjennom det du skaper blir fremtiden til.

Jeg venter veldig på at julenissen skal komme fra Jøa med Herbalife produktene. Jeg trenger en ’kick off’ start. Jeg trenger mengde begrensninger og jeg trenger at det virker. Du kan si at Grethe Roede er nok et lurt alternativ i så henseende, men jeg ble drit lei av å sitte i gruppe og snakke om disse 0,2 ned eller kanskje 0,8. Dessuten har jeg ikke møtt en eneste en som ikke har lagt på seg etter et Roede kurs. De har slikt oppfølgingskurs, men det duger ikke helt. Det er livsstilsendring overvektige damer på 40 år trenger. Vi har brukt mange år på å befeste ’dårlige’ vaner og trenger mange år på opprydningen.

Jeg får så klart en utfordring etter Herbalife produktene også, men prosessen er i gang og jeg har hun ernæringsberten som støtteapperat. På kursene til Roede hadde jeg tilmålte 2 minutter til å snakke på om mitt, og det holder simpelthen ikke for meg. Dessuten satt jeg å bekket opp 10 andre damer, som hadde sine egne stengsler, forsvar og uvaner. Det minnet meg om å være på jobb, og da skal jeg ha betalt for det. For motivere andre, få andre til å leve og tro på seg selv, det kan jeg!

Nå skal jeg bruke all den kunnskapen til eget formål. For det er ikke det samme. De fleste barnevernspedagoger (en av mine titler) er veldig god på andres barn, men nødvendigvis ikke så god på egne. Det blir mye kasting av stein i glasshus.

Jeg baker mitt brød. Jeg drikker min morgen kaffe. Alltid med en viss type kopp. Etter kl. 12:00 er det koppeskifte. Jeg fikk koppene i 40 års gave av mine naboer. Plukket ut selv. Jeg har helt bestemte ideer om i hvilken kopp kaffen skal i, og til hvilken tid kaffekoppen fungerer. Det samme er med bestikk. Det skal være godt å ta på og da fungerer New York stålbestikk. Estetisk, og innbydende. Jeg har bare noen få av hver, men det er alltid de jeg bruker.

Hvis jeg drikker rødvin, skifter jeg glass hvis jeg skal ha glass nummer to. Jeg praktiserer ikke disse sære vanene ute blant folk, men hjemme gjør jeg som jeg vil. Jeg eier bare et hvitvinsglass og IKEA rødvinsglass. Jeg har ikke truffet på et glass som har gitt meg det en kopp gir.

Nå begynner dette å minne om skrivetrening igjen og da kan jeg finne på noe annet, for det får jeg nok av for tiden. Jeg tar det med ro i dag. Aircondition går på full spiker på kjøkkenet. Det er en slik varm dag igjen og det liker jeg ikke helt. Jeg skal selvsagt ut og gå (jeg gikk lang tur i går kveld) og så skal jeg øvesynge. Best å ta når naboene er på jobb.

Jeg gleder meg til å legge ut rompebilde nr.9 i kveld. Den står for seg selv.

Lev vel,
Betty