Dagen før Dagen 11

Dagen før dagen, men dagen i dag likevel. Betty`s film dag. Jeg har skjekket ut foregående tema hos flere og roer meg helt ned, vi kan alle pårerobre oss “sannheten”, men det betyr ikke at vi er noe bedre enn andre for det.

Jeg startet med 2 sanger i morges i lag med nabojenta som har lært meg musikkteori. NRK tv var der, KK og teamet i prosjektet: Lykke. Vi skal gi ut en kalender for året 2008, med fokus på det gode som kom ut av en kreft opplevelse. Et vågalt og spennende prosjekt, som det lukter solsvidd asfalt av. Vi er mange sterke krefter som vil gi brystet et ansikt.

Det deilige var alle tilbakemeldingene jeg fikk på sangen. Du synger dritbra, Betty! Og jeg trengte den bekreftelsen i dag. Jeg delte ut tekst og sa:” Dette kan dere se på når jeg synger surt, så dere slipper å kikke opp på meg, det blir så pinlig!” For det koster faktisk noe (også for meg) å synge før kl 12 en formiddag. Og da er det gøy at det blir bra.

NRK fyren jobbet så svetten rant. Vittig å se når vi synes at vi sjøl er ”på” vår egen greie, og fanger det som er eget fag. Å lage en god sang er det største øyeblikket jeg vet om, for en annen kan det være i det sekundet de tok et bra bilde.

Lasse presiserte i dag at det å fotografere er verdens største hobby, og det handler om å se. Han gir mye av seg sjøl i prosessen, det skal han ha. Et levende engasjert menneske. Også for ”saken”.

Særlig var samtalene med sminkøren bra, du vet aldri når og hvor du får den egentlige kontakten. Hun hadde en venninne som akkurat var blitt brystkreftoperert og så skryter hun av måten jeg ser på meg selv. Det er bra! Hun hoppet rundt og ordnet med sminken, når ansiktet ble blankt. Vi ser alle med våre egne øyner.

Lasse og Katrine som er kunstnerne, ser det de ser. Når de ser et godt bilde, er det kanskje så langt i fra det gode bilde du selv ser. Det som ble litt ålreit i dag, var at Lasse fanget ”den myke” delen av meg. Det er lett å ?at?he den råe energifyllte Betty. Han fikk et møte med meg via sangen. Moro. En mer moden kvinne, med flere ferdigheter. Mer ro!

KK damene var også fine. De shoppet det de kunne av samtalene og det blinket i kameraet deres også. Det spennende var at det ble mer samtaler enn et intervju og utav det vokser våre visjoner. Det er ingen tvil om at dette prosjektet har livets rett og at ”lykke” engasjerer. Det blir mange gode samtaler av, hva bruker vi livene våre på, andres eller egne forventninger. Er vi tilstede i det?

Vi var innom STOLT også, så litt rus prat ble det. Det er en del av historien, selv om jeg er shitlei av temaet, men det er jo noe jeg har lært der og, som kommer godt med i denne videre prosessen.

Vi kika på lekteren. ”Kaklonk”, sa det når bølgene slo mot den. Ikke festet særlig bra og trommesettet hadde sklidd ut på første bølgen. Men det blir vel ei rå. Vi er i hvert fall klare. Jeg øvde meg BBBB i dag, før jeg dro innom en bensinstasjon og kjøpte en hamburger. Ja, du leste rett. Musklene svei for jeg var så trøtt. Jeg har tatt ut det hele, og nå skal jeg bare holde kjeft, ikke ta en eneste telefon. Bare lade opp til i morgen.

Huset står på hodet her, det er bare å ta tak, en ting om gangen.

Vi sees da,
Betty