96,2 kilo

viste vekten i morges, helt naken. Joda, et kilo på et døgn, det merkes. Jeg har fokus på mat hele tiden, og spiser ofte. De første 5 kiloene skal gå greit, så begynner utholdenhetsjobben. Men si ikke det, jeg er ganske bestemt nå. Og føler absolutt ikke at jeg går glipp av noen ting, når jeg lar sosiale lag være.

Når jeg har spist 2 brødskiver, er jeg usikker på om jeg har spist de. Jeg er fortsatt like sulten. Jeg må sette meg ned og kjenne etter litt, for å ikke gå på 2 nye. Så gjør jeg det og metthetsfølelsen kommer sigende. Det er mye som spises bare fordi det hele går litt fort. Damer som er raske på hælen som meg, er like raske med å få i seg formye.

Jeg finner fortsatt ikke puppen min, det er et mysterium, for nå har jeg ryddet. Jeg har ofte opplevd dette med sokker, som aldri blir par igjen, men en pupp da gitt. Det var merkelig. Jeg fant badepuppen min, en sånn som kan klistre seg på huden, den er størrelse 6, et hakk bedre enn den i går, så forskjellen er ikke så stor nå.

I dag sov jeg litt lenger for natten var helt på styr. Jeg var sulten, stod opp og spiste en skive, leste, kikket på blogger, vekte Bernt og fikk endelig sove. Det blir gjerne slik når jeg skjerper inn livet.Den skjerpete delen av meg er stor. Min evne til å leve edruelig med meg sjøl er god. Struktur gir styrke, klare tanker og energi. Men jeg blir så vanvittig våken. Jeg kjenner kraften i alt jeg gjør, i stedet for å døyve det med mat og drikke.

Jeg har en evne til å kjenne etter. Jeg kjenner også hvordan andre har det, energien, trykket og deres redsler. Jeg blir redd min egen evne til å kjenne. Ergo, det er ikke mørke jeg er redd, det er lyset. Det er faktisk enklere for meg å velge en sjøldestruktiv vei, fordi den demper min egen personlighet. Der mørke er, kan jeg slippe unna disse ’kjenningene’ mine.

Når jeg er skjerpet kommer ideene, og jeg har 10 000 av dem. Millioner av ting jeg vil gjøre. Det gjelder å holde fast i å tøre og lykkes. Tøre å være i lyset. Det er ikke lenger et spørsmål, det er et krav, jeg må tøre å leve. Jeg må tøre å være i lyset.

Jeg tror jeg har funnet engelen min, erkeengelen Mikael. Det er den ene av to som er nevnt i Bibelen. Engelen sloss mot det onde. Det finnes også en skulptur av denne engelen på Domkirken. Jeg skal gå dit, om en tid, og ta et bilde. Jeg har gått bort fra at tattoo engelen min skal være en kvinne. Dessuten er det flest menn som har vært med i mine endringsprosesser i livet. I går da jeg var ute og gikk var jeg innom graven til psykologen min, Arnfinn, der stod jeg og gråt litt. Da husker jeg alle de gode samtalene våre og hans evne til å tro på meg og på livet. Han er en engel nå.

Jeg stoler ikke like mye på damer. ”Brent barn frykter”. Vi styrer mye med indirekte meldinger og sladrer mer enn vi aner. Som gammelt bandmedlem gjennom ørten år, så er gutta mer reinhårige enn som så, i hvert fall de som ikke er styrt av damer.

Nå er kl. snart 12:00, gutta og jeg skal ut og kjøpe jordbær og så skal jeg ut og gå. Det skal bli en velsignelse å bli kvitt kilo. Pusten er ikke bra, så kroppen jobber mer enn den fortjener.

Ha en god dag dere,
Betty