Fredagsrompen 10

Det er fredag folkens og da er kun det beste godt nok. Når ingen andre stilte opp med bilde denne uken, så er det intet annet å gjøre enn å stille med egen kropp. I forhold til størrelse, så har jeg litt å gå på, det skal være sagt.Heldigvis er det mye maipulering som kan gjøres med bilder, så det hele kan se litt "lano" ut.Et riktig så lyst og fornøyelig utkast.

I dag har jeg fått ventilert litt, og det hos folk med vett. Da føler jeg meg ikke så sprø lenger. Da oppdager jeg det 'vanlige' med meg selv og blir fornøyd. Jeg pratet med psykriateren i Oslo over telefon. Vi snakket om gamle kompensasjonsstrategier som før har blitt brukt for å bli sett og likt, og som nå er lagt bort. Han forklarte denne ensomhetsfølelsen, den kommer når du velger noe nytt for deg selv. Følelsen tilhører en annen tid, det som skjer er at jeg modnes. Jeg greier å leve med meg selv, uten å jogge ut og skaffe meg bekreftelser over alt.

Jeg vet jo at det bare er å strekke seg ut, så finnes det folk. Men det er ikke folk jeg savner. Det er en ensomhetsfølelse som trenger meg, at jeg kan leve med meg. Ikke verdens flinkeste organisator, ikke den beste eleven, ikke den naboene svermer rundt,ikke den tøffe rockestjernen, men rett og slett bare meg, den helt vanlige Betty, som kan leve med seg selv. I ro og uten andre.

Dag snakket om folk som liker å være møll i lyset. Når jeg ikke lyste, det året jeg var syk, finner de seg andre lys å være møll i. Egentlig så savner jeg det ikke, det er bare rart. Når jeg kjører bussen min rundt i rute igjen, så er ikke de der. De er borte.

I dag fikk jeg mail av en dame som bodde i Sandefjord, det året jeg bodde der (3 år gammel). Hun sendte meg to bilder, av henne og av meg. Det var veldig hyggelig. Jeg fikk speile meg i en annens opplevelse av henne og av meg. Rart hvordan en blir hentet inn i tiden. Takk skal du ha!

Jeg har tatt en kjapp tur på Ikea og kjøpt noe vi trengt og endte opp med noen gardiner til stuen også. Jeg har hengt de opp. Jeg er spent på om Bernt ser det når han kommer hjem, eller om han leser det først på blogg. Han er ute og drikker lønningspils med kollegaer. Guttene så endringen tvert og det er ikke rart, de er burgunderrøde, nærsagt lilla. Jeg bare fallt for de. Og så er det 7 år siden sist.

Ha en fin helg folkens!
Det skal jeg ha!
Betty!