BLOGGETID

Da er blog følelsen tilbake, og da er det bloggetid. Ære være skriften og det skrevne. Vekten er den samme. Ned 0,2 opp faktisk. Så da er det reelle 1,4 kilo ned på en Herbalife uke. Jeg er ikke så veldig imponert, i forhold til å ha ofret mengder med mat, og i og med min store kropp. Men ok, sånn er det.

Jeg måtte steike 2 egg her i sted og skar ukens første skive. Jeg trodde jeg skulle forgå av sult. Sikkert fordi jeg trente i morges på SATS. Spinning kan være bra, hvis jeg får svettet mye og det er en kjekk kar og se på. Det var det! Han var sånn:”kom igjen type”, som sa hvor langt det er igjen og som droppet det der: ”Det skal gjøre vondt” greiene.

Hun bak skranken spurte meg i dag: ”Betty, hvordan går det?” Da er det godt å få svare:”Jo takk, det går bedre”. Så kommer oppfølgeren:”Er du helt frisk nå?” Da regner jeg med at de spør om jeg er fri for kreft, og jeg svarer:”Jeg regner med det, jeg lever i hvert fall som om jeg er det”. Så nikker de annerkjennende og synes det hele høres litt skummelt ut og det gjør jeg også. Så da er min oppfølger:”Vi får leve i dag, ingen har papir på morgendagen”. Så går jeg derifra og sier:”Takk for at du spurte”, og så møter jeg dagen med denne følelsen: ”Ja, jeg kjenner inni meg at jeg lever, jeg er tilstede!” Det gjør meg så vanvittig glad.

Bernt er ute og kajakkerer og da vet jeg at han har det bra. Jeg ba han skjekke ut scenen de bygger til konserten vår neste uke. En flytende scene, spennende. Gutta gjør det de aller helst vil. John Arvid lager film og Per Kristian bygger lego. Ruben er ute hos en kompis. Vi har en supersosial fyr i familien.

Jeg skal ta meg sammen og legge ut en av filmene til John Arvid en dag, hvis ikke han blir filmressigør, så blir ingen det. Filmene er genial. I dag har han innredet rommet sitt, slik at legofyrer er på kino og ser en dvd og han lager film om dette. Vi så på Amanda pris utdelingen i går, og jublet og applauderte når noen fikk priser. Særlig da Pitpul Terje fikk pris for beste barne-og ungdomsfilm. En film med et viktig tema.

I går fikk jeg hyggelig invitasjon til Galleri og med påfølgende konsert med Dum Dum Boys. Der er jeg ikke! Det blir formye for meg. Jeg orker ikke gammel rolle. Men jeg legger på minnet at jeg ble invitert, det satt jeg pris på.

Konserten vår på Kulturfusjonen står annonsert i dag og da er vi et hakk nærmere. Da kommer ørnene og flakker litt rundt i magen, deilig. Jeg gleder meg særlig til de nye låtene, de skal bli bra. Så har vi fått låne Krypten som øvingslokal og det stedet elsker jeg. Det er det kaffetrakter, do og sofa. Selve rommet gir ikke noe god lyd, det er egentlig et studio. Kanskje ikke beregnet på et 10 manns band heller, men vi har øvd trangere og med kjipere lyd mange ganger.

I dag fikk jeg en bok i posten. Fat is a feminist issue. Skrevet av Susie Orbach. Hun mener at vi damer som legger på oss, gjør det mest pga vårt eget selvbilde. Det visste jeg jo, men fint å få det bekreftet. Fett virker også beskyttende, men det er et faktum at vi ikke er så nøye med oss sjøl, vi som ønsker å være idealvekt og er 10 talls kilo over. Jeg har 3 bøker jeg holder på med nå, den beste heter: Til jeg finner deg, med John Irving. En liten murstein med livet til Jack, som er litt skrudd. På do har jeg liggende I de gales hus, med Karin Fossum, men med den går det trått, jeg sitter ikke å leverer så lenge av gangen.

Det sklei jeg over til:”er ferdig med å skrive for i dag”. Da ramler det ut sånne hverdagslige greier og det er sånn på kanten interessant. Ikke noe artig å skrive i hvert fall. For eksempel å skrive om at jeg er forkjølet, kunne ikke ramlet meg inn, men jeg fikk nevnt det.

I dag er det gatefest og jeg skal smugrøyke. Æ glær mæ.

Lev i dag,
Betty