Fantasiløse overskrifter, men jeg får nå bare holde på. 0,6 kilo opp og det sier jeg ikke noe på, med 3 pizza stykker og 5 glass vin kvelden før. I går tok jeg feil, det var ikke o,4 ned, men 0,8, og sånn går no dagan.
Lørdager er herlige tempo i. Det handler vel om hvordan vi tar tiden denne dagen. Hvordan vi beveger oss inn i timene som kommer, roen, avisen. Det å disponere dagen fritt til hva en vil.
Og jeg gjør det jeg vil, skriver og skriver. Spennende med arbeidet på boken. Der er det mest tankearbeid og så skrive 3 linjer, for så å la det ligge og plukke det opp igjen når det har modnet seg. Endring på ord, bytting av ord. Et puslespill som skal ramle på plass.
Blogg er ingen dagbok. I dagbøker skrives livet på en privat og utleverende måte. Der skriver du om forventninger til folk som ikke innfries i en annen drakt enn i en blogg. I en dagbok vrenger du sjelen din. Jeg skrev dagbøker da jeg var liten, slike små med hengelås på. Det var så privat at de skulle aldri noen lese fordi der utleverte jeg meg selv. Men det er og ikke pga deg selv de trenger hengelås, det er fordi du omtaler andre mennesker. Og det har med ytringsansvaret å gjøre. Et slags taushetsplikt ansvar.
Men taushetsplikt er stort sett ikke til noen nytte egentlig. Jeg kan pga min utdanning lovene på rams vedr. taushetsplikt. Men selv i arbeid har jeg sett hvordan disse lovene har virket mot sin hensikt. De ulike profesjonene kan ikke snakke sammen, rundt en person pga lovene. Da kunne heller ikke ”det beste” legges til rette, fordi det manglet en helhet.
Jeg har lært meg å være tausere rundt egne private ting, i samtaler med andre. Mest fordi det må være en likevekt i det man deler. En gi og få situasjon. Hvis jeg plages med noe som resultat av en sosial setting, prøver jeg å forstå situasjonen og ikke ”bære” skyld. Det kan like godt være den andres problem. Men kunsten er å se på: ”hva var det som fikk meg til å reagere slik? Hva er det med meg som jeg kan endre i denne situasjonen, for at det ikke skal være ubehagelig”. Det er friheten jeg har tilkjempet meg. I det ligger nøkkelen til endring, ut i fra de valg jeg gjør og de handlingene jeg fortar meg ut i fra valget.
I dag startet jeg Herbalife. Yes, i gang. Da er det pulver og tabeletter i ukesvis. Bytter ut frokost og lunsj med ’shaker’ og skal spise frukt og middag. Dette skal bli spennende. Det er i hvert fall uhyre godt å ha fokusen innover og satse. Det må til for at jeg skal kunne gå ut i denne verden og ha overskudd til å være i ulike roller. Jobb for eksempel. Jeg må styrke kroppen til å tåle. Det er helse!
Verden har bruk for at vi tar vare på oss selv! Slik at vi kan bidra med våre erfaringer. De sultne barna i afrika blir ikke mettere av at jeg spiser opp maten på tallerkenen min, men at jeg har overskudd til å løfte et engasjement mot en mer rettferdig verden, og til det trengs det overskudd.
Andre får det absolutt ikke bedre av at du slutter å fokus på deg selv. Oppofrelse har aldri fungert som ’god nok hjelp’. Hvis du hjelper deg sjøl, løfter din egen hverdag og verden du beveger deg i, kan andre vokse i ditt nærvær.
Nå skal jeg servere mat til guttene her,
Betty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar