050606 KRIGER

Jeg går innom andre blogger en gang i uken og ser etter dagenes skrevne ord. Det er mange som skriver sjelden. Det er noen blogsider jeg synes er helt uinteressant, de virker bare som mer støy i min hverdag. Men slik er det med musikk også, det er ikke alt jeg gidder å høre på, selv om musikk er musikk og jeg liker det meste. Det er noe med hva de formidler og hvilke stemning jeg er i.

Det er så mange ”må” ting i livet mitt, og blogging, samt synging, skriving generelt er de største ikke må tingene mine. De har en annen drivkraft, som gir mer enn det tar.

Jeg har skrevet om det å skrive før.

I går skrev Paco om det å skrive blog, hvorfor han skulle skrive, når andre skrev bedre, som for eksempel Kent. Jeg skjønner ikke spørsmålet en gang. Hvorfor skal jeg synge når det er så mange andre som synger bedre enn meg? Hvorfor skal jeg skrive låter, når de beste låtene i verden er laget? Det er innlysende at andre kan ikke skape det jeg skaper, eller synge slik jeg gjør. Skriving er ikke forbeholdt dem som skriver bra, det gjør ikke oss andre til skamme. Hvorfor i all verden skal jeg la meg stoppe av at noen har flere lesere eller skriver om andre ting som fenger flertallet bedre. Jeg har heller ikke noe ansvar for å skrive om de riktige tingene, eller spekulere i hva folk vil lese.

Kent skriver mest samfunnsengasjerte greier, mens Paco skriver mest om opplevelser. Den eneste minusen med Paco er at han ikke bærer sin identitet, men i hans situasjon så er jo den grei. Men størst hadde han vært om han hadde gjort det. Det krever selvsagt noe å stå for hvem man er, men kanskje han er forfulgt eller noe? Ikke vet jeg, men han prøver å gjøre seg selv litt mystisk. Jeg som ruste meg og satt inne på 80 tallet, har vel ikke så mye å tape som han kanskje.

For øvrig, så kjente jeg godt Jonas Wold, også kalt Narkokongen, rart at ikke han blogger. Han skrev bok i fra fengselet. Det har vært stille rundt han i noen år.

Livet med de skrevne ord, er en frihet i seg selv..

I dag har det vært søndagstur på en mandag. Det gikk fint det og. Herlig. Vi vandret inn til Elgsethytta. Litt startproblemer har vi alltid, med våre ulike stemninger, men søndagsturer fungerer oppbyggende på min gjeng. Per Kristian har fått sansen for orientering og det er nok en lidenskap som begeistrer Bernt helt villt.

Dette er min uke, det er sikkert. Jeg kjenner oppbyggingsfeelingen. Den kommer sigende og stiger inni meg. Fem Fot Høy.Vi har hatt en øving med deler av bandet i dag og nå sitter koret som en egen seksjon. KRIGER, vår sist lagete låt (Thomas og Betty) er på plass, joda vi skal levere. Det lover vi!

BettyBigBoomBand spiller på Olavspuben førstkommende fredag.

God kveld,
Betty