mandag 12. juni 2006

BETTY JOHNSEN

3 kommentarer:

Ingunn sa...

Kjære Betty - du herlige!
Nå får vi se da...

Til det forrige, forrige innlegget: Jeg leser det jo jeg da som er innom her hver dag, (hvis du ikke lurer meg...og det gjør du kanskje), så går det flere god-dager på en dårlig dag - og du deler med oss lesere! Men forstår sårheten din som skinner gjennom veldig godt, det vil si så godt det lar seg gjøre uten dine erfaringer.
Men jeg vet du står han av, Betty, og jeg kan gremmes som ikke kom meg på Olavspuben (det er en annen historie som jeg skal dele snart). Men, er så glad for deg, for det ble jo opptur, hva?
Sitter på jobb forøvrig -i varmen. Tror jeg drar hjem snart :-)
Stor klem fra Ingunn

Anonym sa...

Flinke litt tøffe damen!

Og så bra det du skrev over - om hvor sjeldent vi ser folk i det offentlige rom med bare en pupp.

Jeg husker da jeg var liten så var min bestemors venninne brystkreftsoperert. Hun hadde verdens dårligste skumgummidings til å putte inn i bh'en. Og så tok hun den selvsagt ut når hun skulle bade på stranda - jeg husker jeg syntes det var rart.

Men nå til dags er jo brystprotesene (heter det det?) også så mye finere. Og det viktigste er jo det at livet går videre i stedet for at det stopper opp.

Betty Boom sa...

Takk Damer.

Joda, det heter proteser.

I Romania så må de betale de selv, så vi sender våre gamle brukte.

Vi har det godt i vårt land.

I Norge.

Betty