Har du opplevd neon gang, at du tenker, nå burde jeg ikke si mer, også snakker du likevel. I håp om å få noe eller fordi personen bare krever. Det er noen som kan den kunsten godt, få andre til å snakke og levere.
Jeg har trent meg på å ikke si ’alt’. Avhengig om omgivelsen responderer. Det kjennes godt å begynne å få kontroll på hva jeg deler. Sånn sett er det lettere på blogg, fordi jeg faktisk tenker igjennom hva jeg vil gi fra meg.
Egentlig synes jeg at det å kommunisere dette jeg skriver akkurat nå, kan være ganske morsomt, men det er ikke lett å få det til nødvendigvis, andre må også synes at det er interessant.
Å gå ned i vekt er en ensom kamp. Ensomhet er noe jeg ofte kjenner på, men det er en ensomhet som jeg er blitt dus med. Som Bernt sier:” Ensomheten er det normale”. Som voksen lever en med den ensomheten som er god. Det værste er å være ensom blant mange. Det hender ofte i sosiale lag, at jeg føler meg ensom sammen.
Min første dag på Herbalife og dette har gått helt greit. Sultfølelsen var ikke vond og middagen smakte helt nydelig. Torsk med kantareller og salat til. Jeg ser hvor stor jeg har blitt, med nye øyne. Gjennom kampblikket. Utrolig at jeg greide å bli så stor. Når jeg ser bilde av meg sjøl, ser jeg magen. Jeg greier ikke å holde den inne på bilder mer. Den bare er der, men nå skal den vekk.
Dagen ble lang, fordi jeg la opp en ny vane. Jeg har selvsagt gått tur, skrevet på bok, lest bok og gjort litt hustinger. Nå skal jeg legge meg snart.Men vil bare ha det sagt. Blog er ikke teapi. Blogg er en beskrivning!
Takk til livet,
Betty
2 kommentarer:
De gåturene for å holde vekten nede er ensomme, jeg vet.
"Kroppens sug og Hjertets savn"
(Sitat)
Slutt
Legg inn en kommentar